Miljøvernforbundet deltar på massemønstringen for ulv
Publisert: 13.10.2016

 
I forbindelse med at det er åpnet for lisensjakt på inntil 47 ulv i vinter arrangeres det en massemønstring for ulv foran Stortinget på lørdag. Miljøvernforbundet er en av flere natur- og miljøvernorganisasjoner som holder appell. 

Arrangementet holdes lørdag 15. oktober og starter kl. 14.
Miljøvernforbundet påklager lisensfelling av ulv innen ulvesonen
Norges Miljøvernforbund (NMF) kan ikke akseptere at det åpnes for jakt etter ulv innenfor forvaltningsområde for ulv. Ulven er kritisk truet i Norge og en utskytning av ulv som vedtatt innen ulvesonen vil på nytt redusere det genetiske mangfoldet innen ulvebestanden og true ulvens overlevelse på sikt i Norge. Når konflikten mellom ulv og beitedyr er såpass liten innenfor ulvesonen kan heller ikke fellingen defineres som lisensfelling. Vedtaket på rovviltnemdenes fellesmøte region 4 og 5 er direkte brudd på Naturmangfoldlovens bestemmelser og Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å sørge for at ulven både er sikret leveområder og lever i levedyktige bestander.
 
 
Rovviltnemdenes vedtak
Rovviltnemdene i region 4 og 5 fattet følgende vedtak pkt. 2, kvote:

«Rovviltnemndene har fattet vedtaket på bakgrunn av siste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap om ulvens bestandsstatus, jf. naturmangfoldloven § 8. Føre-var-prinsippet, jf. § 9, kommer derfor ikke til anvendelse. Nemndene anser at en kvote på inntil 24 dyr, med formål å ta ut alle individer i tre revirer innenfor ulvesona, ikke vil påføre bestanden en for stor samlet belastning, jf. nml. § 10. Hensynet til differensiert forvaltning er lagt til grunn for vedtaket, jf. nml. § 12. Nemndene anser ikke at nml. § 11 er relevant i denne sammenheng.

Ut fra den foreliggende dokumentasjon over revirmarkerende ulv og vedtatt politikk finner rovviltnemndene at det er grunnlag for å åpne for lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Rovviltnemndene finner at lisensfelling av ulv innenfor ulvesona ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2017.

Det fastsettes en kvote for lisensfelling på inntil 24 ulver innenfor ulvesona, med den hensikt å ta ut alle individer innenfor følgende tre revirer: Slettås, Letjenna og Kynna. Uttak av alle individer innenfor disse revirene anses ikke å true overlevelsen av ulvebestanden på lang sikt, jf naturmangfoldloven § 5, jf. også rovviltforskriften §§ 3 og 7.»
 
 
Naturmangfoldlovens bestemmelser
NMF mener vedtaket er i strid med Naturmangfoldlovens § 5.
 
Loven sier: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»
 
Ulven var utryddet fra Norge på 1960-tallet. Dagens bestand stammer fra innvandrende ulv fra Finland og Russland på 1980-90. Disse dyrene var grunnlaget for den Skandinaviske bestanden som i dag har sine leveområder i Norge og Sverige. Ulvebestanden er beregnet til 430 dyr. Det er registrert 41 flokker og 29 revirmarkerende par.
 
Den helnorske ulvebestanden, der alle flokkene har sine revir innen landets grenser, ligger på 65-68 dyr. I tillegg er det minst 25 ulver som lever på begge sider av grensen mot Sverige. Det er 90-93 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Ulvebestanden i Skandinavia har vært sterkt plaget av innavl etter at bestanden reetablerte seg på 1980-1990-tallet. Økende innvandring av ulv fra Russland og Finland, i tillegg til selektiv nedskyting av innavlede dyr/flokker i Sverige, har ført til at det genetiske mangfoldet har blitt styrket det siste 10-året. Tjuvjakt på ulv har imidlertid også gjort stor skade på ulvebestanden. Undersøkelser har vist at nesten 1 av 2 ulv forsvinner som følge av tjuvjakt. Hvordan kan en forvaltning fungere når slikt skjer? Når alfa-dyr skytes, splittes gjerne flokken med den konsekvens at ulven får større problemer med å ta elg, som hovedføde. Ulven foretrekker nok å ta beitedyr, som sau, når de er alene eller få dyr. Dette er en alvorlig konsekvens, som tjuvjegerne ikke tenker på. Tjuvjakt har sannsynligvis derfor bidratt til at langt mere sau har blitt tatt av ulv.
 
Man har i dag en ulvebestand i langsom vekst der det genetiske mangfoldet er på rett vei. Det som er viktig nå er at vi lar bestanden vokse. Skal man ha en livskraftig bestand av ulv i framtiden i Norge må også antall ulv og ynglinger øke. NMF mener derfor at det vil være nødvendig å med minst 15-20 helnorske ynglinger/flokker for at man skal ha en livskraftig
bestand. Dette vil utgjøre mellom 150 – 200 dyr.
 
Når rovviltnemdene nå åpner for storstilt jakt på ulv innen ulvesonen vil ulvebestanden på nytt få problemer med å opprettholde det genetiske mangfoldet. Tidligere har man for øvrig funnet skader på ulven, som kan direkte relateres til innavl. Er det slik vi skal forvalte ulvebestanden i fremtiden? En jakt vil få alvorlige konsekvenser for overlevelsen til den norske ulvebestanden i fremtiden.
 
Vedtaket på rovviltnemdenes fellesmøte region 4 og 5 er direkte brudd på Naturmangfold-lovens bestemmelser og Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å sørge for at ulven både er sikret leveområder og lever i levedyktige bestander. 
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :