Påklager ulvefellingsvedtak
Publisert: 14.01.2011
Norges Miljøvernforbund har påklaget vedtaket om forebyggende lisensfelling av tilsammen fem ulver. Bakgrunnen er at ulven er en fredet og sterkt truet art som norske myndigheter gjennom internasjonale avtaler er forpliktet å bevare. Det er rovviltnemdene som har gitt lisens på felling av to ulver i finnmark og tre ulver i Hedmark.
 
 
 
 

Miljøverndepartementet
Att.: Miljøvernminister Erik Solheim
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo



Bergen 12.11.2011


Klage over vedtak om lisensfelling av 2 Ulv i Finnmark og 3 i Hedemark vedtatt av de lokale rovviltnemndene og krav om oppsettende virkning i forhold til vedtakene.

Ulven er en del av vår fauna og en av de mange arter som har hatt sitt hjem i landet vårt i uminnelige tider. Den er en del av det biologiske mangfold, som igjen er kilden for vår natur- og kulturarv. Vi har MEGET sterke forpliktelser til å ta vare på denne arven for våre etterkommere. Vi vet alle at genetisk variasjon er nøkkelen for en truet arts mulighet til å overleve. Ethvert drap av ulv i Norge vil derfor vesentlig forverre en allerede svært vanskelig artssituasjon og burde sees på og kunne straffes som faunakriminalitet.

Lisensfelling av totalt 5 ulv med dagens begrensede bestand truer den genetiske variasjonen ulven trenger for å overleve som art. Det er verdt å legge merke til at den svenske ulvejakten allerede settes under kritisk søkelys både fra EU og FN. Majoriteten av både den norske og svenske befolkningen ønsker en livskraftig ulvestamme og dagens bestandsmål er kritisk lave med hensyn til artens overlevelse.

Norges Miljøvernforbund kan heller ikke akseptere at selv om det nasjonale bestandsmål om tre helnorske ynglinger er innfridd i ett år skal kunne gi grunnlag for lisensfelling tilnærmet automatisk. Dette spesielt med hensyn til reglene i den nye Naturmangfoldsloven skal kunne innfries Vi viser i denne sammenheng til den genetiske forringelse forskere over hele verden hevder vil bli en naturlig konsekvens av slike lave bestandsmål.

På bakgrunn av det ulvehat som uomtvistelig finnes i store deler av de vedtatte lisensområdene, er sannsynligheten svært stor for at flere ulv enn de 5 det gies lisens for, har måttet bøte med livet kanskje til og med lenge før vedtakets klagefrist engang er utgått.

De lokale rovviltnemndene er i mange områder også så sterkt preget av ulvehat at en nyansert og rettferdig vurdering synes totalt fraværende. Som eksempel kan nevnes at en person fra forvaltningsstyret i Rendalen og lokalpolitiker som i år er dømt for drap på bjørn og forfølgelse av ulv fra bil. Norges Miljøvernforbund synes også det er skremmende å se den forakt for både sau og rovdyr som blant andre Statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet gir uttrykk for gjennom artikkelen referert i Østlendingen 08.07.2010 – ”for høye tapstall.”

Ja, tapstallene er for høye! Det fakta at det er 2,2 millioner sau på utmarksbeite i Norge hvert år – tilnærmet uten tilsyn – medfører: Ca 130.000 sauer dør på utmarksbeite hvert år. Av disse er det cirka 35.000 som erstattes som drept av store rovdyr. Om lag 95.000 sau dør av andre årsaker!

Det er videre et faktum at bare 5 prosent av erstatningene for rovdyrskader på sau kan bevises gjennom kadaverfunn etc, mens 95 prosent av erstatningen baserer seg på ”sannsynliggjorte rovdyrskader”.

Vi skal ikke underslå at andelen rovdyrtatt sau er høyere for Hedmark som huser og har et ansvar for alle de fire store rovdyrene. Likevel viser tallene også her at størrelsen på tap av ”andre årsaker” som er uhyggelig høye. Det er videre slik at det er jerven som gjør størst saueskade på landsbasis. Gaupe og bjørn følger deretter, mens ulv som skadegjører er på nivå med kongeørn.

Så jeg gjentar – for å være sikker på at jeg gjør meg tydelig forstått: Det foregår en mye større dyretragedie på norske utmarksbeiter enn den de svært få ulvene vi har eventuelt forårsaker. At mange av de sauene vi her snakker om, også gjerne blir liggende lenge å lide, tør jeg knapt tenke på. Rovdyr/ulven derimot dreper vanligvis raskt og effektivt. Norges Miljøvernforbund synes det er på tide at disse tallene synliggjøres og at det tas grep for å hindre dette som nærmest ligner organisert dyreplageri. Jeg har selv funnet død sau som kun hadde satt fast et ben..... lurer på hvor lenge det tok før den døde...

Det finnes løsninger på konflikten mellom beitedyr og Ulv/rovdyr. Dette forutsetter selvfølgelig at man ønsker å innse artemangfoldets realiteter og handle ut fra dem. Den kanskje beste løsningen er døgnkontinuerlig oppsyn/gjeting av sauene med gjeter til hest og med hunder. Rovdyr generelt, og ulven spesielt, er naturlig sky slik at bare lukten av denne kombinasjonen vil kunne holde rovdyr unna i lang tid. Ved å ri rundt saueflokken daglig vil lukten alene dempe rovdyrkonflikten betraktelig. Det vil samtidig gi gjeteren muligheten til å oppdage skadde, syke og sauer med problemer.


Forholdet til vedtak om lisensfelling av 2 Ulv i Finnmark spesielt.

Foruroligende utgangspunkt..... ”Ulven har ingen plass i Finnmark, og spesielt ikke i kjerneområdene for reindrift.” Norsk rovdyrpolitikk......

”Reindriftssamer i Karasjok frykter at flere hundre rein er drept av ulv de siste to ukene.” sitat TV2..... så da får man ta ut 1 ulv... med helikopter. Denne ulven må antakelig være Nordkalottens mest effektive jeger og burde bare av den grunn bevares for etterslekten!

Samene og reinsdyreierne i Karasjok får nå medhold i sine krav om å få felle ulven i fra helikopter. Denne formen for jakt er svært arrogant og destruktiv og vitner om at den kyniske politikken står sterkt. Dette skjer i miljønasjonen Norge i FN’s år for biologisk mangfold, 2010.

Det har i mange år vært godt kjent at samene gjerne/ofte jager ulv med snøscooter. På snøføre er det tilnærmet umulig for en ulv i fra øst, å kunne krysse igjennom Sveriges områder i Norrbotn- og Västerbottens län. Ulven spores, hentes inn ved hjelpa scootere og henrettes – om ulven faktisk har skadet reinsdyr eller ei - er ikke engang grunnlag for vurdering. For de få ulvene som streifer mot nord/vest og Finnmark gjelder samme praksis. Dette skjer selvsagt i ly av reinrift.

Denne praksisen setter tilnærmet stopp for det naturlige tilskudd av nytt genetisk materiale fra øst, som den norsk/svenske ulvestammen sårt trenger.

Samtidig opplever man dyretragedier av store dimensjoner i området....Sommeren 2009 fant bærplukkere rundt 40 døde reinsdyr i Åsværet. Like etter fant ranværinger på tur 18 døde dyr strødd utover en holme. Ytterlig noe senere fant reindriftsforvaltningen 80 døde dyr. Til sammen kan det altså være over 100 døde dyr på øygruppa. Mattilsynet på Ytre Helgeland undersøkte saken og ”ville vurdere om det er grunnlag for anmeldelse.”

– Det har de siste årene vært en økning i antall rein på 50 prosent. Erstatningskravene på tap av rein har økt til 80.000 i 2009, eller 219 per dag. I tillegg er Finnmarksvidda i ferd med å bli ørken. Samtidig er reinen som beiter på vidda langt mindre og magrere enn rein andre steder i landet. Vi er i ferd med å få en menneskeskapt økologisk krise der dyr sulter i hjel på grunn av overbeite.

Antall rein på ”vidda” :
1998/1999 187 967
2007/2008 252 410

62.000 reinsdyr døde på beite i 2009...... Året i år ser ut til å bli ennå verre..... på alle måter. Norges Miljøvernforbund krever igjen at ulvejakta i reinbeiteområdene i Finnmark stanses umiddelbart og forblir stanset inntil reintallet er nede på et bærekraftig nivå.

Rovdyras viktigste funksjon i naturen er å ta ut svake, syke og avmagrede dyr som har liten mulighet til å overleve uansett. Dagens tap skyldes i hovedsak at reinsdyra har for lite mat – blir avmagret, svake og så dør av sult. Selvfølgelig, dette gjør også de svake dyrene blir enklere bytte for eventuelle ulv/rovdyr fyller den funksjonen som de naturgitt har.

Norges Miljøvernforbund er også meget skeptisk til reindriftnæringens påstand om at rovvilt er årsak til at 50.000 reinsdyr ble drept siste år.

Generelt:

I alle andre sammenhenger i et moderne norsk samfunn, pålegges vi mennesker å ta vare på de verdier vi setter pris på – normal aktsomhet er ikke noe ukjent begrep. Uten direkte sammenligning setter/legger vi nok ikke fra oss verdisaker uten tilsyn eller barn uten pass og stell. Årsak? Vi ønsker ikke å miste dem – ei heller at noe skal tilstøte dem.

Bufe og tamrein kan nok være noe vanskeligere å ta vare på til enhver tid, men med et visst tilsyn og med en viss nærhet fra oss mennesker, ville kanskje ulven fått den informasjon den trenger for å forstå, at å spise bufe eller tamrein ikke er tillatt etter rovviltforskriften. Og nyhetsoverskrifter som ” Elg drept og spist av ulveflokk” (publisert blant annet i rb.no -17.08.2010 .) får oss til å undre oss over hva enkelte egentlig mener en ulv egentlig skal få lov til å spise? De får neppe lov å kjempe om multer og/eller blåbær heller....
Viltloven fastsetter de juridiske rammene for forvaltningen av rovvilt. Viltloven har et tosidig formål: Naturens produktivitet og artsmangfold skal bevares, samtidig som det skal gis grunnlag for høsting til gode for landbruk og friluftsliv. Det følger imidlertid av viltloven § 1 og dens forarbeider at det å ta vare på viltet og viltets leveområder har forrang fremfor høsting av viltressursene. Etter viltloven er jerv, bjørn, ulv og kongeørn fredet.


Norges Miljøvernforbund frykter for de genetisk sentrale ulvenes liv. Ulven har som kjent en utrolig evne til å forflytte seg raskt og genetisk viktige ulver befinner seg i områder ikke langt unna områdene lisensvedtakene åpner for jakt i. Mengden av jegere (så mange som ca 1.600 er registrert med tillatelse i sør over 1.000 i nord) i områdene gjør også ulvens vandringsmønster uforutsigbart. Norges Miljøvernforbund har dessverre friskt i minne at en genetisk svært viktig ulvetispe ved skutt i 2005 under ”uheldige omstendigheter.” Så sent som i sist høst ble 2 ulv skutt av en jeger – til tross for at bare en fellingstillatelse ble gitt. Det er allerede bekymring knyttet til 2 sentrale individer. Kynna-hannen og Galven tispa.

Det er dessuten verdt å minne om de skremmende tall som i 2008 ble vist i en rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA, innhold publisert i NRK 02.04.08 ) Der det fremkommer at halvparten av alle ulvedødsfall skyldes ulovlig jakt. Inkludert skadeskyting og forgiftning.

Norges Miljøvernforbund presiserer også, igjen, det unaturlige i norske forvaltningsområdestrategien. De norske forvaltningsområdene for ulv er etter vår oppfatning, lagt til områder som ikke er de best egnede for ulven. Bedre habitat finnes naturlig i områder omkring. Dette medfører at ulven i tråd med trangen for å overleve og formere seg flytter seg til de best egnede områdene. Resultatet blir mer ulv utenfor forvaltningsområdene der den har vesentlig dårligere beskyttelse og der ropene om ”uttak” og ”felling” blir hørt vesentlig tydeligere. Det er helt naturlig at ulvene må velge det reviret som passer arten og dens overlevelse best.

Norges Miljøvernforbund vil gjøre sitt ytterste for å redde ulven som bestand og krever derfor all lisesjakt/betinget skadefelling stoppet umiddelbart og at bestandsmålene for ulv oppjusteres vesentlig for å unngå den genetiske forringelse som MÅ bli resultatet av dagens bestandsmål.



For Norges Miljøvernforbund




Kurt Oddekalv
Leder.
Jon Bakke
Jurist/saksbehandler.




Brevet sendes også til:

Statssekretær Heidi Sørensen
Fylkesmannen i Hedmark og i Finnmark
Direktoratet for Naturforvaltning
Kopi til:
Mattilsynet
Riksrevisjonen – med følgebrev inneholdende krav om gjennomgang av rovdyrerstatningsordningen.

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :