Luseproblemet fortsetter
Publisert: 31.08.2010
Oppdrettsnæringa har kun hatt betinget suksess i årets kampanje for å få ned tallet på lakselus, melder nrk.no. Det er det foreløpige resultatet av tidenes største kampanje i vår og sommer for å få ned lusetallet på oppdrettslaks.
– Prosjektet vi nå kjører for å få ned lusetallet, har et langt perspektiv, i første omgang tre år, sier Arild Kvistad i FHL.
- Oppdretterne må tenke nytt og satse på lukkede, rømmingssikre anlegg som henter vann fra dypet og på rensing av avfallet, sier Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet

Oppdretterne og fiskerimyndighetene erklærte i (lakselusåret) 2009 full krig mot lakselusa. Tradisjonelle avlusingsmetoder har de senere årene blitt stadig mindre effektive. Ved stadig flere anlegg ble det påvist lakselus som var resistente mot de vanlige lusemidlene, noe som resulterte i en ukontrollert situasjon. 2009 ble altså året luseproblematikken for alvor eksploderte, og det hele endte med at myndighetene, ved fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen (AP), brøt en skriftlig avtale med Miljøvernforbundet om ikke å bruke giftstoffene flubenzuroner i sin bekjempelse av lakselus. Stoffene har i en rekke internasjonale rapporter vist seg å ha stor skadevirkning på vannlevende organismer, i tillegg til å kunne danne kreftfremkallende stoffer i fiskekjøttet.

Erfaringene fra (lakseluskrigsåret) 2010 er så langt at oppdrettsnæringen ikke har hatt suksess i sin krigføring, til tross for tillatelsen til bruk av flubenzuroner. Det er så langt meldt om mer lus i Hordaland og Sogn- og Fjordane, og noe lavere eller sprikende tall og erfaringer fra lokaliteter i andre fylker.

Overfor nrk.no klarer ikke kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening å legge skjul på at han helst skulle sett at resultatene fra tidenes avlusingsprosjekt kunne vært bedre. – Tallene har gått ned i mange selskaper, og i nord har det vært lite lus, sier Kvistad til nrk.no.

Det var på sensommeren i fjor at luseplagen bidro til å svekke omdømmet til oppdrettsnæringa. Næringa svarte kritikerne med å sette av millioner til bekjempelsen, men etter en periode med liten bedring, slår lusa tilbake med en ny oppblomstring.

Må ta tida til hjelp
– Sjøtemperaturen går opp og vi ser en oppblomstring, men det prosjektet vi nå kjører for å få ned lusetallet, har et langt perspektiv, i første omgang tre år. Det betyr at luseproblemet ikke er løst over natta. Lusa lever i havet, og vi må skape kontroll med problemet i mæreren, sier Kvistad.

- Nytter ikke å få kontroll i åpne merder
- Norske oppdrettere, som i første halvår hadde flere milliarder i overskudd, tenker ikke nytt, - til det er de for grådige, sier Kurt Oddekalv.
- Begynner ikke oppdretterne å legge om nå, vil det trolig flere steder langs kysten bety slutten for villaksen. I tillegg vil den stedvis allerede sterkt svekkede kysttorsken forsvinn på grunn av problemer knyttet til oppdrettsnæringen.

Den beste måten å løse de fleste problemene knyttet til oppdrett, det være seg lakselus, fiskesykdommer, rømming, eller fôr- og kloakkutslipp, er å satse på flytende, lukkede anlegg.

- Dette er rømmingssikre anlegg som henter friskt vann uten parasitter fra dypet av fjorden, og som renser sine utslipp ved å føre fiskeavføring og fôrspill på land. Kaldt vann fra dypet fører ikke med seg luselarver, og kaldt vann gir også dårligere vilkår for lus i oppdrettsanlegg. Tette anlegg og rensing av utslipp hindrer at villfisken spiser oppdrettsfôr som ikke er tilpasset eksempelvis torsk og sei. Et tett anlegg med rensing vil med andre ord gi et mindre fotavtrykk/marinbiologiske konsekvenser, enn tradisjonell åpen oppdrett i merder, avslutter Oddekalv. 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :