Her er du:
Publisert: 30.10.2017
I risikovurderinger av CRY-proteiner brukes det oftest informasjon fra naturlig forekommende CRY proteiner og fra CRY proteiner renset fra laboratoriestammer av bakterier konstruert for å uttrykke CRY protein. Det tyddes på et system der disse toksinene blir godkjennt i en laboratorium før de blir innsatt planter. Deretter blir disse plantene dyrket som avlinger og uten noe videre risikovurdering av de innsatt toksiner. Endringer som oppstår når cry-genet overføres fra laboratorium til åker er vesentlige og ofte stor.
 
Tiltak for insektmiddelbruk, og også påstandene om redusert bruk av insektmiddel som er gjort av GMO søkere, har ignorert CRY insekticidene i GMO-avlinger selv. CRY-protein i GMO avlinger er toksisk mot flere arter og  har økt toksisitet sammenlignet med de målingene brukt av produsenten med CRY-proteiner fra de originale bakteriellstamkulturene. Dette betyr at produsentene regelmessig rapporterer om toksisiteten av CRY-proteiner fra bakterier som ekvivalent til CRY-proteiner fra disse bakterier innsatt avlinger. Derimot er det dokumentert klare vesentlige forskjeller av toksisiteten mellom CRY-proteinet i avlinger og CRY-proteinet i de opprinnelige bakteriellkulturene som det stamme fra.
 
Det finnes forskjeller mellom det som spises og det som er risikovurdert. Nemlig de CRY-proteiner (Crystal-proteiner) i GMO-avlinger har blitt hovedsaklig risikovurdert før de ble innsatt plantene og ikke etter. Produsenten risikovurdere de naturlige CRY-proteiner fra en bakteriekultur, og de CRY-proteiner renset fra laboratorium bakterie utviklet for å uttrykke CRY-protein. Begge disse kilder stammer fra bakterie kulturer med naturlig CRY-protein eller med innsatt CRY-protein. Disse kan være vesentlig annerledes fra de CRY-proteinene som stammer fra avlinger som brukes til fôr og mat. Dette betyr at produsentene bruker avvik i risikovurderinger og søknader fra den egentlige toksisiteten i de GMO-avlingene til kundene som blir til.
 
Vill type CRY-poteiner er tett bundet inn i bakterienes krystallinske inkluderings-legemer, mens de er i oppløselige former i alle GMO-planter. Vill type CRY-proteiner krever flere ekstra proteolytiske trinn for å konvertere dem til det aktiverte toksin. Derimot mange GMO planter som f.eks Bt11 og 1507 uttrykke potensielle aktiverte former med CRY-proteiner. Det er derfor mulig at de modifiserte CRY-proteinene fra GMO-avlinger kan ha et annen vertsområde og annet toksisitet enn de villtype CRY-proteinene. Det er dokumentert at de CRY-proteinene i de GMO-avlingene kan være fra 4 og opptil 200 ganger mer toksisk enn de CRY-proteinene fra de stamkulturene som blir brukt i risikovurderinger.
 
Referanse:
Latham J. R., Love M. and A. Hilbeck. 2017. The distinct properties of natural and GM CRY insecticidal proteins, Biotechnology and Genetic Engineering Reviews, 33:1, 62-96, DOI: 10.1080/02648725.2017.1357295
 
 
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :