Her er du:
Publisert: 14.08.2017
 

Maislinje (Zea mays) Bt11 har to sentrale innsatte sekvenser. Disse vil danne stoffer som gir hele planten økt resistens mot larvene til Lepidoptera-skadegjørere, og toleranse mot herbicider med virkestoffet glufosinat-ammonium. Produsenten har sendt søknad for dyrking av maislinje Bt11 i Norge. Denne maislinjen er hovedsaklig utviklet og testet for å bekjempe Lepidoptera-skadegjørere som forekommer i Nord Amerika og Sør Amerika. Denne maislinjen er også utviklet for å bekjempe en Europeisk art som er invasiv i Nord-Amerika. Maisengmott (Ostrinia nubilalis) har spredt seg til Nord-Amerika fra Europa.

Bt11 har innsatt pat-genet som stammer fra en bakterie (Streptomyces viridochromogenes) for å danne enzymet PAT (Phosphinothricin acetyl transferase) som vil bryte ned glufosinat-ammonium. Ugressmiddel med glufosinat-ammonium kan inneholde en tredjedel overflateaktivt stoff som vil vesentlig øke toksisiteten til dette middelet mot ugress og andre planter. Det er kjent at glufosinat-ammonium kan virke nevrotoksisk på dyr og mennesker. Deformiteter i hjernen er hovedfunnet i enkelte studier på forsøksdyr.

Det globale markedet for glufosinat vurderes å være verdsatt til mellom 10 og 11 milliarder kroner i 2016. Det forventes at salget av glufosinat-ammonium vil øke fremover fordi mengden med avlinger med genmodifisert glufosinat-ammonium- resistens vil øke. Økning av genmodifiserte avlinger som Bt11 forventes fordi den vanligste GMO herbicidresistente egenskap glyfosat er ineffektivt mange steder og erstattes eller suppleres med glufosinatresistens. Områdene med Bt11-mais kan øke i andre verdensdeler som Asia og Europa. Det utvikles trolig også glufosinat-ammonium-resistens i andre nye GMO-arter, f.eks sukkerrør.

Linje Bt11 cry1ab har en genetisk modifikasjon som danner Cry1Ab-protein som blir en toksin i mellomtarmen til larvene til Lepidoptera-skadegjørere som spiser denne maisen. Det er utviklet for å drepe Helicoverpa zea, Ostrinia nubilalis, Sesamia nonagrioides. Det er også blitt brukt for å drepe Spodoptera frugiperda, Diatraea saccharalis som spiser sukkerrørstammer men også maisstammer og Diatraea grandiosella, så vel som Papaipema nebris og Elasmopalpus lignosellus.

Mediterranean corn borer (Sesamia nonagrioides) er spredt rundt Middelhavet og kan nå sørlige deler av England og Danmark. Økende temperaturer i jord vil trolig øke spredning av disse artene i Europa. Det er normalt ingen forekomst av Corn earworm (Helicoverpa zea) i Europa. Maisengmott (Ostrinia nubilalis) møllen er den eneste av disse Lepidoptera-skadegjørere som maislinje Bt11 er utviklet og testet mot, som forekommer naturlig også i Norge. Dyrkning av mais i Norge er kanskje mest som fôr til både melkekyr og ammedyr.

Andre Lepidoptera-skadegjørere på mais som pestfagerfly (Helicoverpa armigera) er introdusert og har blitt dokumentert i Europa også i deler av Stor Britannia og Skandinavia. Denne arten forekommer sjeldent i Nord Amerika men har spredt seg fra Sør-Amerika til sentral Amerika og skal sannsynlig også sprer seg til Nord Amerika. European corn borer (Ostrinia nubilalis) i angrepet områder i Europa kan forkomme i over halvparten av åkrene og de estimerte avkastningstapene kan være opptil 30%.

 

lenker:

https://www.artsdatabanken.no/Taxon/30634

https://www.artsdatabanken.no/Taxon/29638


Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :