Her er du:
Publisert: 21.03.2017

Den genmodifiserte maishybrid MON87427 x MON 87460 x MON89034 x MIR162 x NK603 har ni sentrale innsatte sekvenser. Det er innsatt ni gensekvenser i denne maishybriden: cp4 epsps i MON87427 og NK603, cp4 epsps l214p i NK603, cry1A.105 og cry2Ab2 i MON89034, Vip3Aa20 i MIR162, cspB og nptII i MON87460, og pmi i MIR162. Disse gir en maisplante med resistens mot larver fra enkelte Lepidoptera-skadegjørere, økt toleranse mot glyfosat ugressmidler, og som kan fremme avlingsutbytte under forhold med vannstress.

Det er innsatt tre sekvenser for å danne toleranse mot høyere forbruk av herbicider med virkestoffet glyfosat. Disse er fra mais MON87427 med cp4 epsps og mais NK603 med cp4 epsps og cp4 epsps l214p. Disse kan danne CP4 EPSPS og CP4 EPSPS L214P enzymene som kan tåle glyfosat. Dette betyr at det kan sprøytes med høyere konsentrasjoner med glyfosat på disse planter enn det som andre planter kan tåle. Glyfosat ellers, hemmer vanligvis EPSPS enzym aktivitet og vil føre til plantedød. Glyfosat blir brukt her som virkestoffet i ugressmiddel. Det kan også være beregnet for bruk som et antimikrobielt middel andre steder.

Det er innsatt tre sekvenser for å danne resistens mot larver fra Lepidoptera-skadegjørere. Disse er fra mais MON89034 med cry1A.105 og cry2Ab2 og mais MIR162 med Vip3Aa20. Disse kan danne Cry1A.105, Cry2Ab2 og Vip3Aa20 proteiner som kan skade mellom tarmen til de larver fra Lepidoptera-skadegjørere som spiser deler av denne maisplanten. Dette betyr at larvene må slutte å spise den maisplanten eller dø.

Enkelte Lepidoptera-skadegjørere har utviklet resistens i felten mot en eller flere Cry-toksiner. African stem borer (Busseola fusca), Fall army worm (Spodoptera frugiperda), Corn earworm (Helicoverpa zea), og Native budworm (Helicoverpa punctigera) har alle utviklet seg resistens i felten mot Cry-toksin i genmodifiserte mais. Denne genmodifisert maisplanten er derfor laget med flere forskjellige innsatte gener for å kunne drepe disse insekter og for å hindre utvikling av nye resistens.

Det er innsatt to sekvenser i MON87460. Ett av disse er cspB genet som vil danne CspB protein. Mais med CspB proteiner redusere blad vekst samme tid som silke skal utvikle seg og dermed redusere vannstress under lave vannforhold. Dette er fordi mindre blad innebærer mindre vann fordampning. Dette vannet bevaring fører trolig til mer vann tilgjengelig for å utvikle maiskolber i tørre forhold. 

Det er innsatt to forskjellige seleksjons markører i denne maisplanten. Det er nptII genet i MON87460 som gir resistens mot kanamycin og neomycin. De overlevende bakterie kolonier i bakteriekultur med Escherichia coli og disse antibiotika kunne ha plasmid med både nptII og CspB gen. Disse gener ble overført til denne maisplanten gjennom Agrobakterium mediert transformasjon. Det er også innsatt pmi-gen i MIR162. Dette seleksjonsmarkør kan fungere som seleksjon ved å gjøre det mulig for denne maisplanten å bruke mannose sukker i vannet som karbonkilde. Andre planter uten pmi-gen vil dø på en mannose kultur. Disse gener for antibiotika resistens og fosfomannose isomerase (PMI) er aktiv også i denne maisplanten MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603.

 

 

Lenke: 

https://ensia.com/features/can-genetic-engineering-help-quench-crops-thirst/

 

---

 

Ønsker du å bli med oss videre i arbeidet for trygg mat i Norge?

  

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :