Her er du:
Publisert: 25.02.2016

 
Mais (Zea mays L.) MON 87403 har en sentral innsatt sekvens som danner en protein som kan endre fototropisme og auxin-reaksjonene til maisplanten. Dette fører til økt vekst og utvikling i maiskolber. I den genmodifiserte maisplanten MON 87403 blir maiskolben større enn vanlig, trolig fordi effekten av den innsatte gensekvensen ATHB17∆113 er at plantehormoner forblir mer aktive over lengre tid. 

MON87403 er genmodifisert for å løfte undertrykkelse av auxiner (plantehormoner) og derved øker veksten av maiskolben. Det er innsatt et ATHB17∆113 gen, som stammer fra vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana), i maisplanten MON87403. ATHB17∆113 protein undertrykker HD-Zip II protein, som også undertrykker auxiner som fører til plantevekst. Den innsatte sekvensen ATHB17∆113 fører til økte endringer i veksten av maiskolben.

De individuelle maiskjernene er innelukket og beskyttet av store blad. Tilsammen er disse kalt for maisøret. Denne genmodifiserte maisplanten er innsatt det modifiserte genet ATHB17∆113 som er avkortet og mangler 113 base-par. Dette genet som er innsatt mais fra vårskrinneblom er blitt kortere enn det var opprinnelig, og derfor prosesserer den en protein i maisen som er noe annerledes enn det var i vårskrinneblom.

ATHB17∆113 protein kan binde seg sammen med andre ATHB17 proteiner og danner en homodimer (to like monomer protein som holder sammen). Det kan også binde seg sammen med HD-ZIP II proteiner til å danne en heterodimer (to forskjellige monomerer proteiner som holder sammen) og hindre de fra å binde seg til målet.

På denne måten kan ATHB17∆113 forstyrre HD-Zip II aktivitet som trolig blir mindre effektiv til å nå målet sitt. Resultatet er delvis hemming av aktivitetet til enkelte HD-Zip II proteiner i mais. Derved kan gener, som HD-Zip II ellers vil regulere, fortsette uhindret å prosessere over de proteinene som deltar i lys respons, unngåelse av skyggen og plantehormon-signaler. Det fører også til økt kolbebiomasse sammenlignet med andre mais.

Om lag 40 prosent av maiskornet som høstes er nå dedikert til maisbasert biodrivstoffproduksjon og dette kan øke til 50%. Det er en motorisert måte av å forbrenne det som resten av verden ikke kan eller ikke vil betale for å spise. Verdens produksjon av drivstoffetanol er på 93,000 millioner liter og U.S. vil øke sin nasjonalproduksjon av drivstoff fra planter til ca.130,000 millioner liter i året innen 2022.

Denne produksjonen produserer ikke bare etanol, det bruker også tilsvarende enorme mengder med vann. I et klima der den globale temperaturen øker, vil drenering av vann ved produksjon av biodrivstoff trolig forverre virkningene av tørke på matproduksjon og matdistribusjon. Europa produserer ca. 5 til 6 % av verdens drivstoffetanol produksjon. Genmodifisert mais og sukkerrør er de hovedkildene til verdens biodrivstoff.

 

Lenker:

http://www.ethanolrfa.org/how-ethanol-is-made/

http://www.ethanolrfa.org/resources/industry/statistics/#1454098996479-8715d404-e546

http://e360.yale.edu/feature/the_case_against_biofuels_probing_ethanols_hidden_costs/2251/

 

Referanser:

Elhiti M. and C. Stasolla. 2009. Structure and function of homeodomain-leucine zipper (Hd-Zip) proteins. Plant Signaling & Behavior 4:2, 86-88.

 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :