Her er du:
Publisert: 16.12.2015

Den genmodifiserte maisplanten Bt11 x 59122 x MIR604 x 1507 x GA21 har åtte sentrale innsatte sekvenser. Disse sekvensene er for å danne proteiner som er høyt giftig mot møll (Lepidoptera: Noctuidae) og biller (Coleoptera: Chrysomelidae) som vil spise denne maisplanten. Denne maisplanten er også genmodifisert for å danne to enzymproteiner som kan gi maisplanten toleranse mot ugressmidler som inneholder glyfosat og glufosinat-ammonium. 

Bt11 koder Cry1Ab protein som stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis var. kurstaki HD-1 klonet Cry1Ab). Dette gir resistens mot insekter som Maispyralide (Ostrinia nubilalis). Det kan være mulig at det store omfanget av genmodifiserte maisplanter med Cry1Ab vil påvirke biologisk mangfold i det akvatiske miljø.

59122 inneholder to gener som stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis strain PS149B1) disse er cry34Ab1 og cry35Abl. Dette skaper en ny risiko for mulig utvikling av resistens mot de Cry34Ab1 / Cry35Ab1 proteiner i målet skadedyr biller.

MIR 604 inneholder mCry3A (modifisert cry3A-gen,). Dette fore til en Cry-protein type som er høyt giftig mot western corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera) og relatert Diabrotica species. Kombinasjonen av treforskjellige Cry3-proteiner (mCry3A, cry34Ab1og cry35Ab1) er for å danne et effektivt insekticid mot D.virgifera som har utviklet resistens mot mais med innsatt insekticide.

1507 inneholder Cry1F-genet fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. aizawai). Dette innsatte genet danner Cry1F-protein som er høyst giftig mot insekter i orden sommerfugl (Lepidoptera) som maisengmott (Ostrinia nubilalis).

Cry1Ab proteiner og muligens Cry1Ab DNA kan overleve en vinter etter å ha pløyd opp rester med den genmodifiserte mais. Deretter kan langtids eksponering av det transgenet øke den sannsynlighet for horisontal genoverføring inn i det bakteriesamfunnet og deretter bli transportert med regnvann til vassdrager og etter hvert bli tatt opp av skjell under fôring.

GA21 er genetisk manipulert for å danne MEPSPS enzyme som er en mutert variant av EPSPS enzyme. Innsatt MEPSPS protein er uten et sted for glyfosat å binde seg fast til men har de samme funksjoner som vanlig EPSPS enzyme. Dette kan gi hele planten toleranse mot ugressmidler med glyfosat. Glyfosat er i verdens mest brukte ugressmiddeler. Det globale glyfosat markedet var 718.6 kilotonn i 2012. Ca. 45,2% av den totale glyfosat etterspørselen i 2012 ble fra genmodifiserte avlinger gårder.

Bt11, 1507 og 59122 har i tilegg pat-genet fra en bakterie (Streptomyces viridochromogenes). Dette genet er innsatt for å danne en maisplante som kan tåle ugressmiddel med virkestoff glufosinat-ammonium. Bruk av ugressmiddel med glufosinat, i tillegg til ugressmiddel med glyfosat er for å bestride de økende antall planter som har utviklet toleranse mot en av disse som f.eks Palmer Amaranth (Amaranthus palmeri).

 

Referanser:

Mesnage R., Defarge N., Spiroux de Vendômois J., og G.E. Séralini. 2015. potential toxic effects of glyphosate and its commercial formulations below regulatory limits. Food and Chemical Toxicology.

Douville M., Gagné F., André C.,and C. Blaise. 2008. Occurrence of the transgenic corn cry1Ab gene in freshwater mussels (Elliptio complanata) near corn fields: Evidence of exposure by bacterial ingestion. Ecotoxicol. Environ. Saf. 66 195-203

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :