Her er du:
Publisert: 13.12.2012
 
Norges Miljøvernforbund har lenge vært rimelig skeptiske til Norske miljøprosjekter i den 3 verden. Dette fordi slike prosjekter svært ofte baserer seg på norske tanker og handlemåter, i land hvor forutsetningene er helt annerledes. Vi har ansett mulighetene for suksess som små, oftest grunnet manglende respekt og forståelse for lokale forhold.

Når vi reiste til Mama Woodlands (MWL) prosjekter på Madagaskar for å gå igjennom skogplantings prosjektet i et av verdens fattigste land, var dette i utgangspunktet med svært kritiske briller. Derfor er det faktisk en glede å kunne legge fram denne rapporten som har fått en overveldende positiv konklusjon.
Det var to skogplantingsprosjekter som var hovedtema – MAMPIKONY Project Plantation og MAROHOGO Forest Station Management Project.

MAMPIKONY Project Plantation har 50.000 hektar land til rådighet hvorav 1.078 er beplantet siden 2009.

MAROHOGO Forest Station Management Project har 18.000 hektar land til rådighet. Her er naturlig skog som skal bidra til reetablering av naturlig skog andre steder.

Vi besøkte dessuten mangroveskogene på Madagaskar som er lokalisert ca 20 km fra skogbruksstasjonen,
 
 
Madagaskar er et av verdens fattigste land. Analfabetisme er utbredt, og befolkningen lever i stor grad fra hånd til munn. Antatt levealder er 57 år, og omlag 70% av befolkningen er underernært. Alminnelig inntekt tilsvarer  41 US cents per dag, og de fleste gassere livnærer seg på én USD per dag. Disse forholdene - levestandard og samfunnsstruktur - forklarer en stor del av den økologiske krisesituasjonen.
 De største miljøproblemene på Madagaskar henger sammen, og kan kort oppsummeres slik: avskoging og ødeleggelse av habitater, brann, erosjon og kvalitetsforringelse av jordsmonnet, overutnyttelse av arter, og til sist innførsel av fremmede arter. Ca. 85% av Madagaskars skoger er allerede borte.

Mer enn 12 000 plantearter finnes på Madagaskar, hvorav bortimot 80% ikke lever noe annet sted i verden. Til sammenligning kan nevnes at tropisk Afrika, som dekker et areal 35 ganger så stort som Madagaskar, huser noe mindre enn 35 000 plantearter. Og et mer detaljert døme; Madagaskar er hjem for 165 ulike palmer som finnes kun her. I tropisk Afrika finnes det snaut 60 forskjellige palmearter.

Det finnes mer enn 300 reptilarter på Madagaskar, hvorav minst 90% bare finnes her. Blant artene finner vi firfirsler, krokodiller, slanger og skilpadder. Det unike utvalget av reptiler har ført til at en rekke av artene er utrydningstruet. Dette fordi samlere finner de sjeldne variantene attraktive, og gjerne betaler dyrt for et eksemplar.
Et enestående utvalg insekter finnes over hele øya. De store og fargerike sommerfuglene er et av mange spennende innslag. Av typen ekte sommerfugler er det så langt kartlagt omlag 300 arter på Madagaskar. Av disse lever 211 ingen andre steder. Særlig den meget sjeldne Papilio mangoura er ettertraktet av samlere, og således også svært truet.

258 fuglearter er til nå registrert på Madagaskar, herunder 115 unike. For fuglekikkere er særlig de avsides områdene langs vest- og sørvestkysten utmerket for å se på sjøfugler, inkludert Lac Tsimanampetsotsa. Også mange av nasjonalparkene er verdt et besøk for den fugleinteresserte, eksempelvis Masoala Peninsula Ampijorao.
 
Fiskeslagene på Madagaskar er blant de mest truede i verden, og flere av de unike artene fra øya finnes ikke lenger viltlevende i naturen. To viktige stikkord forklarer dette; innførsel av fremmede fiskearter som fordriver stedegen fisk,  samt tap av leveområder grunnet erosjon og omdanning av naturområder til rismark.
 
Mada Woodlands (MWL) bruker i sitt arbeid, det som for oss synes å være en velfundert langsiktig strategi for å opprettholde fornuftig drift i virkeområdene. Arbeidsmetoden og strategien er et resultat av erfaring og grundige forundersøkelser og med bakgrunn i dialogen og samarbeidet med lokale myndigheter og fagpersoner innen skogbruk og forvaltning. MWL søker å reetablerer regnskogen og kunne gjøre langsiktig forretning på skogbruk samtidig. Denne arbeidsmodellen fordrer helt andre og mer langsiktige perspektiver enn det tradisjonell skogsdrift innebærer. MWL ønsker i så henseende å sette i verk flere omfattende pilotprosjekter i ulike regioner på Madagaskar. Den overordnede tanken selskapet driver etter er følgende policy:

”MWL søker å drive bærekraftig skogbruk basert på de til enhver tid gjeldende lokale forutsetninger og behov. MWL skal ikke bidra til ytterligere rovdrift på gjenværende skogsområder, snarere stå som bidragsyter for å reetablere regnskogen.”

”MWL vil overføre teknologi og kompetanse fra vår mangeårige drift i Norge. Dette gjelder så vel generelt i forhold til eksempelvis HMS og kvalitetsstyring, som spesielt for skogbransjen.”

”MWL har som målsetning å kombinere rasjonell forretningsdrift med utvikling av det gassiske samfunn. Herunder sorterer en rekke tiltak og aktiviteter, men det kanskje viktigste er opprettelsen av varige arbeidsplasser. Alle MWLs tiltak på Madagaskar forutsetter en betydelig lokal arbeidsstyrke.”

MWL har et langsiktig perspektiv på sitt engasjement på Madagaskar. Man bygger på forvaltnings- og investeringsplaner som skal bidra til å sikre kontinuitet og framgang. Både med hensyn til den økonomiske avkastning som til de samfunnsmessige bidrag. For å drive en forsvarlig virksomhet, er man i dette området avhengige av  svært gode relasjoner og presise vurderinger av de gjeldende utfordringer. MWL har forpliktet seg til å bidra med sosiale tiltak vurdert ut fra lokale vilkår, og disse er alltid basert på en helhetlig vurdering av de langsiktige virkningene for både forretningsdrift og samfunnsutvikling. MWL har i lengre tid søkt etter en miljørådgiver for å se på prosjektene og evaluere disse.

NMF oppfatter at tryggheten i MWL`s analyser og vurderinger  er basert på egne lange erfaring fra skogdrift i Norge, samt dialogen med og bruken av lokal ekspertise og lokale myndigheter på Madagaskar. MWL søker, slik vi ser det, kort og godt å  skape en suksess  ved å nyttegjøre seg de beste erfaringer fra to verdener.
Hjelp til selvhjelp.
MWL arbeider svært tett med befolkningen der de opererer. En landsby har gjerne 12 grender som hver har sitt råd. Disse rådene et utgangspunktet for samarbeidet. Det er rådene som aksepterer beplantning. Det vil si at rådet bestemmer hvilke områder som kan beplantes og hvilke de ikke ønsker beplantet. Noen steder dreier det seg om å beskytte jord de ønsker og dyrke – i andre tilfeller kan det dreie seg om at ”marken tilhører de døde”. Dette er hellig grunn og det må selvfølgelig respekteres om man ønsker et godt forhold til de lokale.

I tillegg har prosjektet som faglig leder, en gassisk prosjekt biolog (RAKOTOARIVONY, Mamy. Chief of project Madawoodlands  in Mampikony ) Utdannet lokalt og i California og som siden har startet egen planteskole hvor lokale treslag forberedes for utplanting. Disse lokale treslagene er Akasie, teak, kaya, palisander. I tillegg plantes eukalyptus men også da av lokale frø.
Skoleprosjektet har som målsetning å lære gasserne sammenhengen mellom skog og livet som vender tilbake. Når dette prosjektet planter i tidligere avskogede områder er dette meget positivt for miljøet ettersom trær binder vesentlig mer CO2 enn gress.

Prosjektet har i særlig grad tilpasset seg lokale forhold og det virker som prosjektets Norske ansatte og ledelse har innført mange tiltak som de ikke er forpliktet til, men som øker dybdeforståelsen hos den jevne Gasser for at miljøet er noe man må ta vare på. Det at man sender ungene ut på frøsanking av lokale treslag er uhyre positivt fordi dette også øker forståelsen av verdien av å ta vare på skogen.

Skogplanting slik Mada Woodlands driver den, er altså reetablering og utvidelse av tidligere tilintetgjort, ødelagt eller skadet skog. Ikke snauhogst og nyplanting..... De bidrar aktivt lokalt for å bedre infrastruktur og levekår. De samarbeider tett med både sentrale og lokale myndigheter, råd og enkeltpersoner.

NMF mener at dersom MWL legger opp driften slik at der høstes til forskjellige tider på de forskjellige teigene vil man kunne få en tilnærmet sammenhengende skogområde hvor livet vil endre seg radikalt til fordel for de lokale innbyggerne og biodiversiteten. Dersom dette prosjektet følges ordentlig opp vil man allerede etter 10 til 20 år se en stor positiv endring i det lokale klima i og rundt de beplantede områdene. Vi synes også at det er positivt at MWL har instruert sine ansatte at de ikke fjerner de lokale trærne som finnes på området i dag. Prinsippet om å pløye jorden og kompostgjødsle der man sår er meget positivt fordi man da får åpnet den steinharde jorden som vannet når det kommer regn, ikke trenger igjennom.

Globalt – er skogplanting også et stort pluss.

Fotosyntesen, som foregår i de ”grønne delene” av skogen, er kanskje blant de viktigste naturlige bremsene på klimaeffekter. Trær og planter henter vårt avfallsprodukt karbondioksid fra atmosfæren og bruker dette i fotosyntesen og bidrar på denne måten til å redusere den negative takten i klimaendringene. Denne type skogplanting i et så avskoget område i denne del av verden ER et ubetinget gode.

Trærne gjør også mye lokalt som vi kanskje ikke tenker over så ofte. Røttene blir på sikt som et omfattende nettverk som kort og greit holder jorden på plass. Det igjen hindrer erosjon med derpå følgende tap av næringsstoffer og matjord. Røttene absorberer dessuten vann fra jorden og blir enkelt sagt som en slags naturlige vanntanker for ferskvann. Det hindrer derved tapet vann i økosystemet som ellers ville funnet sted gjennom avrenning. Gjennom transpirasjonen eller når vannpartikler tilføres luften gjennom bladene, bidrar trærne til å opprettholde vannets syklus i det lokale miljøet. I tillegg gir selvfølgelig trærne både skygge og kjøling av både jorden og luften under greinene. Kanskje ennå viktigere er det at trær er et naturlig habitat for andre livsformer som ”hjem” og matkilde.

MWL metode medfører dessuten at det vil også bli en holdningsendring over tid som virker ut over  de områder som de skal plante i. Deres plantefelt og branngater vil stoppe branner som uten dem ville ha gått videre ut på andre områder utenfor plantefelt.

Befolkningen i et av de beplantede (Mahlekali) områdene sier allerede at de har registrert at det regner mer – man får lengre sesong i de beplantede områdene.

En annen miljøgevinst lokalt er at trærne gjennom sin naturlige funksjon evner å absorbere kjemikalier og mineraler gjennom røttene. Dette betyr at både jord og vann som renner den vil kunne renses fra flere typer forurensing og i beste fall gjøre tidligere ødelagte bekker om til en drikkevannskilde. Trær kan altså tjene som et naturlig vannrensesystem i en verden som ”skriker” etter ferskvann.
MWL beplanter et større område rundt byen Mahajangas vannkilde for å sørge for god vannkvalitet gjennom naturlig rensing og beskyttelse.


Konklusjon
Norges Miljøvernforbund anbefaler på denne bakgrunn sterkt å støtte og/eller investere i Mada Woodlands prosjekter. Prosjektene er  lokalt godt forankret og gir en fattig befolkning hjelp til overlevelse og samtidig en god forståelse for skogen og dennes innvirkning på miljøet de også er en del av.
 
 Les mer om Mada Woodland her : www.madawoodlands.com
 
 
 
 
 
 
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :