Her er du:
Publisert: 28.01.2011
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet.Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten.
- saltets innvirkning på naturen er ødeleggende, kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund.
Veisalt gjør at spesielt leirholdig åkerjord blir dårligere, konkluderer forskning ved Sveriges landbruksuniversitet, ifølge A-magasinet. Leirholdig jord har en finkornet struktur, og saltet gjør at den tettes igjen og får en hard skorpe. Det gjør det vanskeligere å så, og vekstene får problemer med å trenge gjennom jorda og komme opp til overflaten. Det er spesielt under våronna dette merkes. Dersom problemene fortsetter, kan en løsning være å sette av åkerland nær vei til gressmark, foreslår SR Vetenskapsradioen.

- En mer logisk konsekvens ville være å kutte saltet, sier Snorre Sletvold, nestleder i Norges Miljøvernforbund. Her kjøper man seg ellers bare tid i forhold til saltets innvirkning på naturen.
Norges Miljøvernforbund (NMF) har tatt et prinsipielt standpunkt mot bruken av veisalt og mener den må opphøre på grunn av alle skadene saltingen påfører natur, miljø, dyr, mennesket, infrastruktur og materiell.
 
 
Fakta:
Norge ble det vinteren 2008/2009 brukt neste 200 000 tonn salt på riks- og fylkesveinettet, eller ca 14 tonn per kilometer som har ”bar vei” standard. De senere år er det brukt betydelig mer. Dette er derimot gjennomsnittstall, og saltmengden variere mye på forskjellige veistrekninger.

Hensikten med salting av veibanen er å oppnå bar vei og derved økt friksjon, noe som igjen skal gi færre ulykker. Men i motsetning til is og snø som smelter og forsvinner, forsvinner ikke saltet, og dette får klare miljøkonsekvenser.
Grovt sett er miljøkonsekvensene av veisalting omtrent like store for både natriumklorid og magnesiumklorid. Kloridene er drepende, de er lettløselig i vann med ionebinding og de tar med seg tungmetallene og andre forurensinger.

Det er tidligere dokumentert at veisalting forårsaker skader på vegetasjonen i minst 50 meter fra de saltede veiene. Skadene oppstår på grunn av oppvirvling av saltholdig vann som legger seg på vegetasjonen og påfører skade. Likevel trenger ikke Statens Vegvesen søke om tillatelse til å forurense vei, privat grunn eller statlig grunn utenfor veien ved salting.

Det er registrert mer enn 30 000 små innsjøer som ligger mindre enn 200 meter fra veier som saltes. En tredjedel av undersøkte innsjøer (18 av 59) er sterkt forurenset av veisalt, og har blitt eller er i ferd med å bli oksygen- og livløse brakvann.

Stoffer som inneholder klor akselererer korrosjon på jern og stål, og dette rammer både bilparken generelt, samt bremseskiver, stålbekledninger og armert betong som korroderer. Konsekvensene av utforkjøringer og andre trafikkulykker risikerer dermed å forverres når ”forsvarsverkene” svekkes.
Veisalting gir økt veislitasje, både fordi is og snø fjernes og asfalten blottlegges dermed for slitasje, men også fordi våt asfalt slites raskere enn tørr asfalt. Som følge av dette oppstår betydelig nedsmussing av veiens sidearealer, med støv som utgjør et alvorlig helseproblem for astmatikere og andre personer med luftveisproblemer.

Ikke nok med at saltet forurenser på veiene, men pga oppvirvling av saltgjørme øker bilistenes forbruk av vindusspylevæske, og dermed øker utslippet av kjemikalier også. Bilistene vasker bilene sine oftere, både for bevare bilens ytre estetikk men også for å forebygge rustskader. Her får man også økt utslipp av kjemikalier. Beregninger som tidligere er gjort anslår at den norske kjøretøyparken årlig påføres skader eller økt slitasje på om lag 3 milliarder kroner

Stadig flere norske biler har teknisk utstyr som ABS og antiskrens, utstyr som alene kraftig reduserer behovet for at norske veier saltes, det forutsettes at sjåfører igjen lærer seg å avpasser hastigheten etter forholdene.

Som et alternativ til veisalting, som har mange klare skadevirkninger, foreslår NMF at man i større grad benytter mekanisk brøyting, gjeninnfører tradisjonen med å strø veiene med sand og/eller oppvarmet sand, innfører variable fartsgrenser tilpasset forholdene.

(Kilde til inledning : A-magasinet, 28.januar 2011, Foto: Berit Roald/SCANPIX)

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :