Publisert: 19.09.2011
Norges Miljøvernforbund klaget den 07 September på vedtatt lisensjakt av ulv.
I klagen ble det krevd oppsettende virkning, slik atFoto Dag Bjørndal rovviltnemda skulle kunne behandle klagen før jakten på den sterkt truede arten starter. Rovviltnemda har gitt signal om at klagen ikke blir behandlet før 4 Oktober, altså tre hele døgn etter at jakten er i gang. Fra tidligere lisensfellinger vet vi at ulvemotstandere bruker svært kort tid på å drepe de sårbare dyrene. Norges Miljøvernforbund har derfor tatt ytterligere skritt i saken.
 
 
 
 
 -Foto: Dag Bjørndal
Til Hedmarken tingrett har Norges Miljøvernforbund nå sendt inn krav om midlertidig forføyning i saken. Dette betyr i praksis at NMF krever at en retten ser om det er juridisk hold i vedtaket om lisensfelling. Miljøvernforbundet mener at ulv er så truet og har så liten genetisk variasjon at Norge bryter den nye naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen ved å jakte på den. Vi ser frem til å få rettens syn på saken.
 
Norges Miljøvernforbund vil iverksette ytterligere tiltak dersom kravet blir avvist. Aksjoner i teigen, samt videre rettslige virkemidler er under planlegging.
 
VG Nett om saken
 
Her er kravet i sin helhet:
 

Hedmarken Tingrett
Att.: Ola P. Svor
Postboks 4450 Bedriftssenteret,
2326 Hamar

 

Bergen 16.09.2011

 

Krav om midlertidig forføyning i henhold til Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 34. Kravet om midlertidig forføyning er rettet mot Rovviltnemnda i Hedmark/ Rovviltnemnda I Østfold, Oslo og Akershus og deres vedtak om lisensfelling av ulv i region 4 og 5.  Jaktoppstart er vedtatt 01.10.2011. Lisensjakten kreves stoppet. Kravet begrunnes brudd på Bernkonvensjonen, Naturmangfoldloven og Stortingets rovdyrforlik.

 

Lovens krav til midlertidig forføyning:

 

§ 34-1. Sikringsgrunn

(1) Midlertidig forføyning kan besluttes:

a)            når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller

b)            når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.

(2) Midlertidig forføyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet.

Norges Miljøvernforbund har påklaget vedtaket i vår klage datert 07.09.2011 og Norges Miljøvernforbund har rettslig klageinteresse. Klage – vedlegg 1. På direkte forespørsel fra undertegnende, til sekretariatet for Rovviltnemnda i Hedmark i dag 14.09.2011, ble det opplyst  at  nemnda ikke vil ta stilling til saken før 04.10.2011. I klagen er det krevd oppsettende virkning i forhold til klagen, uten at dette synes å være tatt hensyn til. Jakten starter – om ikke midlertidig forføyning fastsettes – 01.10.2011. Det presiseres for ordens skyld at dette er 4 dager etter oppstart av en eventuell lisensjakt og at lisensjakten 2010/2011 var over – 3 ulver drept - på 1 ½ døgn.

Det er Norges Miljøvernforbunds oppfatning at avliving er vesentlig skade og ugjenkallelig. Saksøkers adferd, ved å unnlate å behandle klagen før jaktstart, gjør det nødvendig med sikring av kravet.

En slik forvaltningspraksis bærer sterkt preg av maktarroganse og bidrar i sterk grad til å svekke tilliten til rettslige prinsipper som blant annet klageretten overfor forvaltningsvedtak.

Vedlegg 2: Protokoll fra Fellesmøte i rovviltnemndene for region 4 og 5 

Nærmere om sakens gjenstand – sannsynliggjøring av krav/sikringsgrunn:

Det vises her  til Stortingets rovdyrforlik av i sommer og forlikets innledning der det heter:

Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette.

Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur.

Norges Miljøvernforbund hevder at lisensjakt på ulv bryter med Norges forpliktelser i henhold til Bernkonvensjonen, Jf. Article 6, ref. Appendix II.  

Article 6

Each Contract­ing Party shall take appropriate and necessary legislative and administrative measures to ensure the special protection of the wild fauna species specified in Appendix II. The following will in particular be prohibited for these species:

a all forms of deliberate capture and keeping and deliberate killing;

b the deliberate damage to or destruction of breeding or resting sites;

c the deliberate disturbance of wild fauna, particularly during the period of breeding, rearing and hibernation, insofar as distur­bance would be significant in relation to the objectives of this Conven­tion;

d the deliberate destruction or taking of eggs from the wild or keeping these eggs even if empty;

e the possession of and internal trade in these animals, alive or dead, including stuffed animals and any readily recognisable part or derivative thereof, where this would contribute to the effective­ness of the provisions of this article.
 

APPENDIX II / ANNEXE II [1]

 

STRICTLY PROTECTED FAUNA SPECIES
ESPÈCES DE FAUNE STRICTEMENT PROTÉGÉES

VERTEBRATES/VERTÉBRÉS

CARNIVORA
Canidae
Alopex lagopus
Canis lupus
Cuon alpinus

Videre vises det til at jakt på ulv det bryter med naturmangfoldlovens § 5. Lisensjakt på ulv truer overlevelsen av ulvebestanden på lang sikt.

§ 5. (forvaltningsmål for arter)

       Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer.

Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.

Grunnlaget for denne påstanden finnes i vedlagte dokumentasjon over populasjonens størrelse og med hensyn til overlevelse over tid. (på lang sikt) (Vedlegg 3 og 4 a-d)

Som det med all mulig tydelighet vil fremgå av vedlagte forskningsresultater, tilsier det pr. dato, at bestanden samlet – på begge sider av grensen – er  så lav, og tilsiget av annet genmateriale nærmest fraværende, at bestanden av ulv vil bli genetisk forringet og går mot utryddelse på lang sikt.

Det synes videre, basert på  rapport utarbeidet av NINA – Norsk Institutt for naturforskning, at det er potensielle leveområder for vesentlig flere ulv en hva man har i dag. Vedlegg 5 – rapport fra NINA.

Dette bringer saken direkte over på forholdet til kunnskapsgrunnlaget i  Naturmangfoldlovens § 8


§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)

       Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 

       Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Norges Miljøvernforbund kan ikke se at Rovviltnemnda i Hedmark i sitt vedtak om å tillate lisensjakt på ulv, bygger på tilgjengelig kunnskap om ulvens bestandssituasjon, genetiske effekter av manglende tilførsel av nytt genetisk materiale og konsekvensene av dette. (Det vises igjen til Vedlegg 3 og 4 a-d)

Det må også kunne forventes at Rovviltnemnda må se ovennevnte i sammenheng med  samme lovs § 9.

 

§ 9. (føre-var-prinsippet)

       Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Dette prinsippet er innført med den hensikt å bevare naturmangfoldet – Ikke for å tilintetgjøre det. 

Det er videre kjent at ulovlig jakt på ulv er et alvorlig problem for bestanden i Sør – Skandinavia. Myndigheter og rovdyrforvaltningen har ingen kontroll over problemet. Det antydes fra seriøse forskningsmiljøer at så mye som 100 ulv kan være drept gjennom ulovlig jakt de siste 10 årene. (vedlegg 5.) Dagens bestand av ulv i Norge/Sverige tåler ikke å miste genetisk friske dyr, så det hevdes at det foreligger stor risiko for alvorlig og irreversibel skade.

Det vises i denne sammenheng til vedlegg 6.  Artikkel fra SKANDULV offentliggjort i  The Royal Society, Proseedings B,  17.08 2011.

Det vedlegges også Handlingsplan for Fjellrev – utgitt fra Direktoratet for Naturforvaltning. Det vises spesielt til bakgrunn for prosjektet og hvorledes arten er truet. (Vedlegg 7.)  Bakgrunn og begrunnelse har gitt grunnlag og midler til intensiv avl og stor en redningsaksjon for Fjellreven. Fjellrevens situasjon da, bør kunne tåle sammenligning med ulvens.

Norges Miljøvernforbund mener at ovennevnte med all mulig tydelighet sannsynliggjør både krav og sikringsgrunn i henhold til Tvl. § 34 – 2.

§ 34-2. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn

(1) Midlertidig forføyning kan bare besluttes dersom kravet det begjæres forføyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at saksøkeren som vilkår for ikrafttredelse og gjennomføring av forføyningen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til saksøkte.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan midlertidig forføyning besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort.

(3) Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, kan saksøkeren ikke pålegges å stille sikkerhet som nevnt i første ledd dersom den midlertidige forføyningen er besluttet etter muntlig forhandling og kravet er sannsynliggjort.

 

Påstand/krav:

Det kreves midlertidig forføyning i henhold til Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 34. Kravet innebærer altså full stopp av Lisensjakten på bakgrunn av brudd på Bernkonvensjonen, Naturmangfoldloven og Stortingets rovdyrforlik.

 

 

Miljøvennlig hilsen

Norges Miljøvernforbund

 

Vedlegg:

1. NMFs Klage til rovviltnemnda.

2. Protokoll fra Fellesmøte i rovviltnemndene for region 4 og 5

3. Foreløpig Statusrapport Ulv i  Skandinavia Vinteren 2010 – 2011.

4 a-d.  Flere rapporter om skandinaviske ulvestammens genetiske situasjon.

5. NINA Potensielle leveområder for store rovdyr i Skandinavia.

6. Artikkel fra SKANDULV offentliggjort i  The Royal Society, Proseedings B,  17.08 2011.

7.  Handlingsplan for Fjellrev – Direktoratet for Naturforvaltning.

 



Vedleggene finnes på internett, de fleste er søkbare i google, eller Bibsys (Ask2)

 
For spørsmål eller kommentarer kan rettes til jurist Jon Bakke, tel: 55306709/92627600 eller jon@nmf.no

 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :