Publisert: 03.03.2010
F orskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå påstår at klimanytten i å materialgjenvinne plastemballasje er minimal, og at det er like greit å bare brenne plastenl. Dette vitner om sneversyn og er en feilvurdering fra Bruvoll's side, mener Miljøvernforbundet. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
Det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast, og med tanke på at ca 6 % av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Forskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk Sentralbyrå mener at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, hvilket er helt riktig. Imidlertid argumenterer Bruvoll for at selv om alt norsk plastavfall gjenvinnes, vil dette kun tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Norges Miljøvernforbund mener at tall som dette gir en feilaktig indikasjon på at plastgjenvinning er bortkastet. Tallene vitner mer om hvor enormt mye olje Norge egentlig produserer, og burde istedenfor være en klar indikasjon på at oljeutvinningen må reduseres.
 
Plastemballasjen som kildesorteres i Norge kommer enten fra næringsliv eller husholdninger. En god del av den plastemballasjen som samles inn fra næringslivet er nå så verdifull at den representerer en etterspurt handelsvare som kjøpes og selges over hele verden for å brukes i nye produkter. Når det gjelder plastemballasje fra husholdningene er det litt mer komplisert siden man med unntak av panteflasker da samler inn alle typer plastemballasje. Denne plastemballasjen må sorteres i forskjellige kvaliteter før den kan gjenvinnes, og dette fordyrer prosessen. I et snevert økonomisk perspektiv er det derfor selvsagt billigere å brenne plasten, men i et økologisk perspektiv er det like selvsagt at kildesortering er det beste. Materialgjenvinning av plastemballasje er optimalisert utnytting av en ikke-fornybar ressurs, og det reduserer klimautslippene.
 
I 2007 utførte instituttet Østlandsforskning en livssyklusanalyse for plastemballasje, hvor det kom fram at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessig sett klart beste valget, også når man medregner frakten av plastemballasjen. Det er langt mer energikrevende å produsere ny plast fra olje eller gass enn å gjenvinne materialene. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes sparer vi ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Når det gjelder energiforbruk viser analysen at også her gir materialgjenvinning det beste energiregnskap med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn. Norge har dessuten forpliktet seg til å følge EU-direktiver om innsamling og gjenvinning av avfall.

Grønt Punkt Norge melder at plastgjenvinningen i Norge er i ferd med å stige til nye høyder. I 2009 ble over 34 % av plastemballasjen som ble brukt i Norge materialgjenvunnet, noe som er over det nasjonale målet. I tillegg ble ca 50 % energiutnyttet. I rene tall betyr dette at så mye som 46 084 tonn ble materialgjenvunnet, men 67 003 tonn ble energiutnyttet. Til sammen ble 113 206 tonn plastemballasje gjenvunnet. Dette er særdeles gode tall, ikke minst med tanke på finanskrisen som oppsto i 2008, og hadde stor påvirkning på markedet frem til sommeren 2009. Kort sagt så sank etterspørselen etter bruk plastemballasje, ikke minst i Kina. For å sikre gjenvinningen og innsamlingssystemene innførte Grønt Punkt Norge et midlertidig krisetillegg for innsamling av plastemballasje fra næringsliv i desember 2008. Krisetillegget varte frem til sommeren 2009 og bidro sterkt til at hjulene ble holdt i gang.

Til sammen ble det i 2009 brukt nesten 135 000 tonn plastemballasje i Norge. Da er EPS (Isopor®), og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer holdt utenfor. Totalt ble det materialgjenvunnet 6 336 tonn mer plastemballasje i 2009 enn 2008. Målet for 2010 er å kommer opp i 75% materialgjenvinning av innsamlet mengde. Ved utgangen av 2009 begynte også Oslo kommune med innsamling av plastemballasje fra husholdningene, noe som i løpet av kort tid vil medføre økte volumer.

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :