Publisert: 02.04.2013
 
Om vindturbinene plasseres på toppen av Gråhøgda (1030 m.o.h.) og nordre og søndre Kvitvolaknappen (1135 m.o.h.) vil det ødelegge disse fjelltoppene som fredelige utsiktspunkt og også utsikten fra andre fjell i mils omkrets. I området er det registrerte reirlokaliteter for den sterkt utrydningstruede hubroen, vår største ugle (EN), samt jaktfalk (NT), kongeørn og fjellvåk. Det er også dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyrene som også er truet av utryddelse i Norge; brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. 
Vi har ingen garanti for at elektrisitet fra norske vindturbiner vil erstatte kraft far ikkefornybare kilder i utlandet. All erfaring fra våre naboland viser at ingen kraftverk legges ned når vindindustri utbygges. Fra Danmark og andre land kommer vindturbinene i tillegg til den fossile kraftproduksjonen. Hogstbeltet til kraftlinje vil også innebære et betydelig frislipp av CO2 da det vil bli nødvendig med et anslagsvis 22 meter bredt ryddebelte på en anslagsvis 6,6 km lang strekning. Av dette ser omtrent 5 km ut til å være gjennom skog og myr. Derfor vil vindindustriutbyggingen som det her søkes om redusere biomangfoldet samt rasere natur og i tillegg øke CO2 utslippene globalt siden binding av karbon i skogen vil reduseres! Hver kubikkmeter trevirke binder karbon nok til å hindre utslipp av et tonn CO2! Hvis vi antar at det i gjennomsnitt er så lite som en hundredels kubikkmeter trevirke pr kvadratmeter i ryddelinjen til kraftlinjen, så vil skogen som hogges der medføre 1100 tonn mer CO2 i atmosfæren! I tillegg vil ryddelinjen og veiutbygging splitte opp habitater som også vil skade det biologiske mangfoldet. Fragmentering av leveområdene skader noen arter mer enn andre og vil derfor kunne ødelegge den biologiske balansen.

Planområdet ligger kun 11-12 km fra to naturreservater i Rendalen (Osdalen og Osdalssjøhøgda). Formålet med fredningen av Osdalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet velutviklede rogenmorener.
Formålet med fredningen av Osdalssjøhøgda naturreservat er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Synligheten av turbinen fra begge naturreservatene er liten. Det påstås i konsesjonssøknaden at Vindkraftverket ikke forventes å påvirke verneverdiene i disse områdene. Dette er usaklig, åpenbart galt med hensyn på turbinenes høyde plassert på disse fjellplatåene. Vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil kunne bli en godt synlig silhuett på et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende områder og avstanden er så kort at 150 meter høye turbiner vil være godt synlig! Støy, lysmerking, og fare for iskast bidrar til å forringe opplevelsen i området.Planområdet ligger også midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas).
Vindkraft er den mest arealkrevende energiformen og er derfor både nasjonalt og også globalt en av de største truslene mot biomangfoldet.
Planområdet for vindkraftverket ligger i områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Selv om ikke områdene er vernet så er det viktig å understreke at vi nå har lite uberørt natur igjen i landet. En slik
vindindustriutbygging i naturen vil redusere inngrepsfrie naturområder (INON) drastisk. Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i form av turbiner og veier. Fra 19,62 km2 redusert INON alternativ 4 og 26,56 km2 i alterantiv 1. Som vist under har vi svært lite uberørt natu igjen her i landet, noe som resterende uberørt natur desto mer verdifull og at denne må bevare! Gjennomgående undervurderes verdien av natur i slike søknader.
Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av 100-200 meter høye vindturbiner i relativt uberørt natur, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjektenes tid. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er minst 49 ørner drept på Smøla vindpark, dette mener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arter.

Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. Det er dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet. Innenfor planområdet finnes også flere kjente hi-lokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i 2005. Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i 2011, og i et av årene ble det registrert to ulike jervehi innenfor planområdet til vindkraftverket. Fordi jerv er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi. Jerven er kjent for å være følsom for forstyrrelse i yngleområdet, og den økte aktiviteten i området som følge av vindkraftverket vil derfor trolig medføre at yngling av jerv opphører. Konsekvensen av vindkraftverket er derfor vurdert å bli meget stor/stor negativ. Disse dyrene, spesielt Ulv er så kritisk truet at det alene gjør det fullstendig uakseptabelt med vindindustriutbygging her! Samlet konsekvens for øvrig fauna ble vurdert å være meget stor/stor negativ, noe som er sjeldent i slike søknader.

Støy og helseproblemer
Vindindustrianlegg genererer støy og helseproblem til personer som bor inntil 3 km fra anleggene! Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for overfølsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager. Et av eksemplene på dette har vi fra Høg-Jæren vindpark hvor det i juni 2011 var ferdigstilt 22 vindturbiner. Folk som bor 700 meter fra huset sier at det høres ut som om et fly som aldri tar av når det blåser litt. (Bergens Tidende 17. Juli 2011). Spesielt plagsom er denne lavfrekvente lyden som vindturbinene avgir. Prof Henrik Mølleri ved Aalborgs universitet uttalte at “Vindmøller utsender masse støy, noe som kan gi stress og problemer med å sove, og på den måten kan man bestemt ikke avvise, at det også er skadelig”. Flere hyttegrender som ligger spredt på øst- og vestsida av Kvitvola vil dermed få ødelagt sin mulighet til rekreasjon på hytten sin og omkringliggende natur!
   
NMF vil påpeke at det er svært skadelig for helsen med søvnproblemer. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Hvis det tillates vindturbiner mindre enn 3 km fra hytter og hus vil Engerdal kommune påføre mennesker søvnproblemer i tillegg til daglige ubehagelige forstyrrelser.

Skyggekast fra turbinene kan også være meget forstyrrende og bærer noen ganger lengre enn lyd. Det vil bli vanskeligere å bedrive frilufts aktiviteter i området. Siden høydedraget er mye brukt til friluftsformål som småviltjakt og turgåing vil både fastboende og turister miste en mulighet til rekreasjon. Et annet problem knyttet til friluftsliv inne i vindparkens område vil være sikkerhet i kaldt klima og fare for fallende isklumper fra bladene vinterstid (NVE).

I tillegg utgjør turbinene en stor trussel mot norsk reiselivsnæring, spesielt den natur/økoturisme baserte delen av denne, gir store verditap på eiendommer og skaper usikkerhet rundt investeringer i næringslivet. Totaliteten av dette blir redusert trivsel hos store deler av befolkningen, fraflytning og sentralisering fra norske distriktskommuner som igjen genererer økte klimautslipp. Det er derfor all grunn til å tvile på at disse industrianleggene vil gi flere arbeidsplasser totalt sett i regionen.

Vindturbiner er ekstremt ustabile og unødvendige!
Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det ligger an til et stort overskudd av fossilfri kraft Norge og Norden for øvrig fram mot  2020. Videre er det allerede gitt konsesjon til 12,6 TWh vannkraft og 14,4 TWh vindkraft (ref. NVE  Konsesjoner ) Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Å bygge vindturbiner for å sende dette sørover til Europa vil følgelig være ufornuftig da svinnet på kraftnettet blir svært stort over slike enorme avstander.
I søknaden kommer det tvilsomme antagelser om vindforholdene da vi i etterkant vet at kraftproduksjonen gjennomgående har vært lavere enn oppgitt før utbygging. Noe som dermed har medført uberettiget mye offentlig støtte til disse industrianleggene som raserer norsk natur.
En foreløpig produksjonsberegning i søknaden av ovennevnte utbyggingsløsning viser en gjennomsnittlig årlig brutto produksjon (fra utgangen av transformatorstasjonen inne i planområdet) på ca. 400 GWh. Dette tilsvarer ca. 2930 fullasttimer. Bransjens referansekraftverk på Smøla har en estimert årsproduksjon på 450 GWh. Det betyr 3.000 fullasttimer. Men i
2010 var produksjonen bare 286 GWh (1.909 fullasttimer) og i 2011 375 GWh (2.494 fullasttimer) Gjennomsnittet for Norge i perioden 2006 – 2011 var 2.350 fullasttimer. Det er derfor all grunn til å anta at det også her overdrives med hensyn på forventet strømproduksjon. Siden støtten vindkraftverkene mottar beregnes utifra dette anslaget er det en form for svindelforsøk av offentlige midler. 

Pga at vindturbiner er ekstremt ustabile medfører dette behov for å bygge ut kraftledningsnettet med nye linjer som ytterligere vil ramme uberørt natur og ramme artsmangfoldet. Foreslåtte vindindustri på Kvitvola / Gråhøgda vil kreve en 6,6 km lang kraftlinje med 22 meter bredt ryddebelte. Altså, det må hogges skog i 22 meters bredde i den delen av strekket som er skogkledd. Det vil redusere antallet arter og mengden biomasse. Det såkalte “behovet” for å utvide linjenettet på landsbasis er delvis et resultat av vindturbinutbygging. Disse industrianleggene som planlegges satt opp mange steder langs landets prisbelønte natur er ekstremt ustabile. Enkel fysikk tilsier at med 13 sekundmeters vindstyrke er kraftproduksjonen hele 10 ganger større enn med 4 sekundmeter! Fra bris til kuling kan det altså bli et 1 til 10 forhold i elektrisitetsproduksjon. Denne ekstreme ustabiliteten krever både at kraften må fraktes langt for å fordeles over store områder, samt at nettet må takle veldig store svingninger nært områder med vindturbiner. Derfor medfører også vindturbiner til kraftlinjer som ytterligere ødelegger norsk natur, skader biomangfoldet og ødelegger for folks trivsel. Siden Statnett sender regningen for denne unødvendige nettutbyggingen til strømkundene, koster ikke dette kraftprodusentene og staten en eneste krone.
Ved å tillate utbygging av vindturbiner vil myndighetene selv bidra til økte regninger for nettleie og strøm både for sine egne innbyggere og også andre nordmenn. NMF mener at både Austri Vind og alle offentlige etater burde forholde seg for god til å gjøre slikt.


Om fornybarmålet
Norske oversettelser for implementering i norsk lov- og regelverk er altfor
ofte tillempet formålet. Dvs. med "passende" utelatelser og tvilsomme oversettelser. Det er eksempler på at ”shall” oversettes med ”kan”.NMF vil her  sitere fra originaldokumentet på engelsk som er det overordnede dokumentet i denne sammenhengen: "In order to reduce greenhouse gas emissions within the Community and reduce its dependance on energy imports, the development of energy from renewable sources should be closely linked to increased energy efficiency..."
Norge har foreløpig ikke satt produksjon av fornybar energi generelt og vindkraft spesielt i sammenheng med økt energieffektivitet.

Videre skrives det at vindkraft i dag blir sett på som en naturlig del av den fremtidige kraftproduksjonen i Norge, slik det gjøres i resten av verden. ”Bakgrunnen er først og fremst vindkraftens evne til å redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser i Norge og våre naboland, noe verden sårt trenger”.

NMF vil påpeke at den mest naturlige delen for å oppfylle fornybardirektivet er før noe annet oppgradering av gamle inneffektive vannkraftverk. Noe som i motsetning til vindindustri ikke er miljøskadelig. Vi vil også påpeke følgende siden det også her vises til klimagassutslipp på dårlig grunnlag. Om vi eksporterte hele vår vannkraftproduksjon for et normalår, ville det utgjort ca. 5 promille av EUs energibehov.”


Konklusjon
Det vil være skandaløst å tillate at deler av dette området raseres med sterkt subsidierte vindindustrianlegg som betales av norske husholdninger. Å tillate utbygging er verken økonomisk eller miljømessig forsvarlig.Vi har ingen garanti for at vindturbiner i Norge vil føre til mindre bruk av fossilt brensel i utlandet. Erfaringen fra Danmark er at mer elektrisk energi som vindmøller kommer i tillegg til kullkraftverk, ikke i stedet for dem. Hogst av trær for å lage kraftlinjer og veier til vindturbinanlegget vil derimot medføre hogst av skog som binder karbon. Vi kan derfor regne med høyere CO2 utslipp ved å bygge dette vindturbinanlegget da karbonbindingen vil reduseres ved permanent hogst av skog og drenering av myr. Det er derfor grunn til å tro at vindindustriutbygging vil påføre skader på naturområdet uten å gi noen klimagevinst.

Om myndighetene til tross for våre krav skulle gjøre den feil å tillate vindindustrianlegg og siden innvilge konsesjon til disse, så må det være et ufravikelig krav at de må ha kontinuerlig bankgaranti til å utføre nedlegging, riving og gjennoppretting av området ved en eventuell nedleggelse. Dette må også være et krav til eventuelle oppkjøpere av anlegget.    
   
Det er også grunn til kritisk søkelys på den dårlige samfunnsøkonomien i vindindustri. Smøla vindkraftverk har som et eksempel fått 882 millioner kr i tilskudd og fikk etter dette 434 mill NOK i ”overskudd”. Smøla vindkraftverk fikk NOK 744,5 mill. i tilskudd fra nederlandske Nuon og NOK 138 mill. fra ENOVA. Etter 10 års drift viser Statkraft, som driver kraftverket, et ”samlet resultat” på NOK 434 mill. Det viser at driften har gått med ca. NOK 448 mill. i underskudd. Legger vi til at de har spart ca. NOK 400 mill. i kapitalkostnader (5% på tilskuddet på 880 mill. i 10 år) . Foreløpig er det antatt en driftskostnad på dette vindindustrianlegget på ca 10 øre/kWh. Denne ”antakelsen” ligger under hva NVE og Enova opererer med. De anslår 10 – 15 øre pr. kWh. Men dette er vel også altfor lavt med tanke på at levetiden IKKE er 20 – 25 år, men 12 – 15 år. Dette er svært dårlig samfunnsøkonomi!

At Smøla kommune er fornøyd med å ha mottatt ca. NOK 41 mill. i eiendomsskatt, er forståelig. Men sett i forhold til tilført kapital, må det vel finnes mer effektive måter å støtte utkantkommuner på … – og la fri natur forbli den uerstattelige ressursen den er for framtidige generasjoner i stedet for å ”støtte” turbinleverandører (Iflg. Norweas ”vindkraftens ABC går ca.3 av 4 kroner investert til turbinleverandøren. dvs til utlandet )
Grunnlaget for eiendomsskatt reduseres i takt med avskrivningene. Etter 10 år er det salgsverdien på vindkraftverket som legges til grunn for eiendomsskatten. Da blir inntekten til vertskommunen dramatisk redusert. Men tiltakshaverne forespeiler ofte full eiendomsskatt i 20 – 25  år.
I et valgår bør også lokale myndigheter merke seg at Høyre og FrP har signalisert at de vil følge opp NHOs ønske om å fjerne ordningen med skatt på verk. Hva annet enn ødelagt natur og trivsel står i Sirdal - og Flekkefjord kommune igjen med?
Om myndighetene til tross for våre krav skulle gjøre den feil å tillate vindindustrianlegg og siden innvilge konsesjon til disse, så må det være et ufravikelig krav at de må ha kontinuerlig bankgaranti til å utføre nedlegging, riving og gjenoppretting av området ved en eventuell nedleggelse. Dette må også være et krav til eventuelle oppkjøpere av anlegget.    
 
 
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :