Publisert: 10.08.2012
Norges Miljøvernforbund har i en høringsuttalelse gått imot den foreslåtte unødvendige utbyggingen av Bredvatn kraftverk i Bremanger kommune. Utbyggingen som foreslås vil være nok et av mange mindre ødeleggende inngrep for friluftsaktiviteter og et fantastisk landskap. Tålegrensen for dette området må være nådd allerede. Ikke bare er større områder med minst mulig inngrep vakre, men de er også viktig for biologisk mangfold.

Skal kraftverket bygges ut må det også ny kraftlinje inn av kapasitetshensyn. Med andre ord enda mer unødvendige inngrep. Unødvendig fordi Sogn og Fjordane allerede i dag er landets nest største eksportfylke av elektrisitet! Når det bygges mer unødvendig kraft lokalt, så må lokalnettet bygges ut for å transportere denne elektrisiteten. Deretter regionalnettet og landsnettet. Akkurat det som nå skjer over hele landet. Avhengig av spenning varierer rydde og hogstbelter fra 12 til 40 meters bredde. Selv om landskapet rundt Bredvatn er skrint, så vil langtransport innebære et bidrag til å måtte oppgradere linjenettet andre steder hvor skog vil hogges. Slik oppstykking av natur skader en god del arter. En kubikkmeter skog i Norge binder faktisk et helt tonn med karbon. Det er ikke få tusen tonn skogmasse som permanent hogges når kraftlinjer på flere titalls kilometer settes opp. Bit for bit ser vi nå at landets storslåtte natur raseres av vindindustri og vannkraftutbygging.

I Sogn og Fjordane har det allerede blitt gjort store inngrep i naturen. Når man nå går løs på mindre vassdrag og vindindustriutbygging så ødelegger man fylkets store fortrinn. Den flotte vestlandsnaturen. Verditapet som forringelsen av uberørt natur og kulturlandskap har for fastboende, hytteeiere og turister kan ikke kun måles i tapte inntekter fra turistene, men må også ta med at folks mulighet til å bruke og beskue dette gratis har stor verdi i seg selv. Vi har nå faktisk lite uberørt natur igjen i landet. Desto viktigere er det å bevare det vi har igjen. Nasjonen Norge er også selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det er følgelig ikke noe behov for å bygge ut enda mer.
 
Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Over store avstander blir det stort svinn av elektrisitet. Ved såkalt grønne sertifikater finansieres det nå en storstilt utbygging av unødvendige vindindustrianlegg og småkraftverk. Disse sertifikatene finansieres med påslag på nettleien til oss vanlige folk. I tillegg må som nevnt nettet bygges ut for å ha kapasitet til eksport av den nye produksjonen. Også dette finansieres med et påslag i nettleien for hvermansen. For lokalbefolkning vil den foreslåtte utbyggingen i Bremanger bety et tap i naturverdier og paradoksalt nok kan det også bety dyrere strømregning. Det er heller ikke all verden som lokale myndigheter har blitt sittende igjen med hittil for å forsyne andre deler av landet med elektrisk kraft. Hvis kommunekassen er så slunken at man føler seg tvunget til å støtte industrialisering av naturen så bør man i så fall rette skytset mot myndighetene nasjonalt. Der er det mange godt lønte stillinger som aldri utsettes for konkurranse.
 
Miljøvernforbundet mener også at nasjonalstaten har sviktet jordbruket over mange år. Noe som har rammet både Bremanger og fylket som helhet. Nasjonen Norge har behov for å få tilbake igjen nedlagte gårdsbruk i Sogn og Fjordane.  Allerede innen 10 år vil vi kunne få en større global hungersnød. Da får vi bruk for hvert eneste gårdsbruk i landet. Norske bønder burde belønnes med minst 500 tusen pr årsverk for den matvaresikkerheten de bidrar til. Fylkets gjenværende jordbruk bør bevares og ytterligere bygges ut. Fylkets elver og gjenværende fosser bør vi derimot bevare som de er. Det er et urettferdig lavt inntektsnivå som Sogn og Fjordanes innbyggere får for det som produseres i fylket. Kraftforsyning og mat er blant det aller viktigste vi har. Det er imidlertid viktig å ikke finne seg i å la seg presse til å selge vekk omtrent hele fylkets storslåtte natur. Det er det som nå skjer.
 
Miljøvernforbundet synes ikke vanlige folk skal betale for nytt ledningsnett og dyre vindturbiner som er unødvendige. Vi håper at vi vil få flere lokalt til å støtte oss i denne kampen. Vi har stoppet flere utbyggingsprosjekter før og ønsker å gjøre det igjen her også.

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :