Her er du:
Publisert: 21.09.2015

Norges Miljøvernforbund politianmeldte Veterinærinstituttet og Fylkesmannen i Troms for grov miljøkriminalitet for at de langt på vei har utryddet ulkefisken steinsmett fra Signaldalselva.

Veterinærinstituttet ble også politianmeldt for forgiftning av Bergselva med drikkevannskilder samt ulovlig kjøring i utmark med ATV. 

 

 

Norges Miljøvernforbund (NMF) har politianmeldt Veterinærinstituttet (VI), Ketil Skår og Helge Bardal, begge fra VI, samt Fylkesmannen i Troms for brudd på Naturmangfoldloven etter at VI med Fylkesmannen i Troms som tiltakshaver utryddet bestanden av Steinsmett (Cottus poecilopus) fra Signaldalselva.

Veterinærinstituttet i Oslo gjennomførte i begynnelsen av september rotenonbehandling av bl.a. Signaldalselva i Storfjord kommune i Troms. Dette ble gjort som en del av statens kamp mot lakseparasitten Gyrodactilus salaris. I forkant av behandlingen har det visstnok blitt samlet inn fisk (genmateriale) for å renkultivere vassdragene etter at alt liv er drept. Laks, sjørøye og ørret har blitt fanget inn med formål å sette ut et større antall yngel etter hvert. I sin iver for å få satt i gang rotenonbehandlingen bestemte VI at kun nevnte fiskeslag skulle samles inn og kultiveres. Ulkefisken steinsmett ble ikke bevart. Dette betyr at Veterinærinstituttet med vitende og vilje valgte å utrydde bestanden av steinsmett i Signaldalsvassdraget med tilstøtende vassdrag. Steinsmetten er ikke noe rødlistet art nasjonalt, men den fantes kun i to vassdrag nord for Dovre før rotenonbehandlingen. I Signaldalselva og i Reisavassdraget. Dette er svært alvorlig og et klart brudd på Naturmangfoldlovens bestemmelser.

All steinsmett nedenfor behandlingspunktet i Øvre Stordalen er drept. Det sies av Veterinærinstituttet at det finnes noe steinsmett helt øverst i Signaldalsvassdraget, som kanskje etter hvert kan spre seg i resten av vassdraget. Det vitner om stor mangel på kunnskap og uten evne til å tenke på føre-var-prinsippet blant VIs folk når man kommer med en slik konklusjon. Det er uakseptabelt at reetableringen av steinsmett i vassdraget kun skal basere seg på tilfeldigheter. Her har VI og Fylkesmannen i Troms sviktet sitt ansvar. Steinsmetten har på lik linje med øvrige arter gjennom flere tusen år tilpasset seg sitt leveområde i vassdraget. Både i forhold til de de fysiske forholdene og de økologiske forholdene. Det er ingen selvfølge at steinsmett fra øvre del av Signaldalsvassdraget noen gang vil kunne kolonisere seg i de øvrige deler av vassdraget. Det foreligger ikke kunnskapsgrunnlag som skulle tilsi at steinsmetten evt. skulle kunne spre seg i stort omfang nedover vassdraget som Bardal ved VI ser for seg.

Det er i forarbeidet til behandlingen ikke skaffet fram oversikt over øvrige arter i Vassdraget. Disse er ikke vurdert i forhold til rotenonbehandlingen opp mot Naturmangfoldloven. VI har heller ikke gjort vurderingen av artens status i vassdraget som er nødvendig iht. Naturmangfoldlovens §5. Dette vitner om dårlig kunnskapsgrunnlag både hos Miljødirektoratet som bestilte oppdraget og VI som gjennomførte oppdraget. Resultatet av slett og dårlig forarbeid for behandlingen ble at VI utryddet steinsmetten fra Signaldalsvassdraget. Når også Fylkesmannen i Troms offentlig erkjenner at de egentlig ikke hadde råd til å ta vare på genmaterialet til steinsmetten fra Signaldalselva så dokumenterer det at steinsmetten ble utryddet fra vassdraget med vitende og vilje. Utryddelsen av steinsmetten i vassdraget er et direkte brudd på Naturmangfoldlovens §§ 4, 5, 8, 9 og 10.

 

§ 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer)

Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.

 

§ 5.(forvaltningsmål for arter)

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.

 

§ 8.(kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

 

§ 9.(føre-var-prinsippet)

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

 

§ 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning)

En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. NMF vil politianmelde Veterinærinstituttet for brudd på lov om forurensing samt vannforskriften, etter at institusjonen rotenonbehandlet Bergselva, Storfjord kommune, med rotenon. Dette skjedde uten grunneiers samtykke. Samtidig som at vassdraget ble forgiftet ble også 2 brønner som ligger i direkte kontakt med vassdraget forgiftet. I dag har grunneier valgt å stanse bruken av den ene brønnen som drikkevannskilde fordi de ikke lenger anser drikkevannet som tilfredsstillende.

I forbindelse med rotenonbehandlingen ble det tatt prøver av vannet i brønnen. NMF vil stille spørsmål om hvordan en vannprøve fra overflaten i brønnen skal kunne gi svar på evt forurensing i de nedre vannlagene i brønnen der vannet fra elva kommer inn i brønnen. NMF vil karakterisere prøvetakingen av brønnvann som et spill for galleriet da det ikke under noen omstendigheter skal kunne fange opp forurensingen i de øvre vannlag. Forgiftningen av vassdraget er et direkte brudd på Vannforskriftens § 4. Rotenonblandingen består ifølge faktaark (vedlagt fil) av rotenon (3,3 %) i tillegg til en rekke løsningsstoffer. Det foreligger ingen dokumentasjon på hvordan rotenonblandingen opptrer i de jord og grusmasser som ble rotenbehandlet av VI.

 

§ 4.(miljømål for overflatevann)

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Veterinærinstituttet hadde som mål med rotenonbehandlingen å ta livet av all fisk som kunne være vert for parasitten Gyrodactilus salaris. I sin bruk av rotenon var det derfor naturlige begrensninger om hvor rotenonblandingen ble brukt i vassdraget. NMF stiller seg derfor uforstående til at Bergselva ble rotenonbehandlet/forgiftet langt overfor den strekning i vassdraget hvor man skulle forvente å finne evt. gyro-smittet fisk.

Veterinærinstituttets folk startet behandlingen langt over nederste fossefall i elva, noe som NMF anser som fullstendig uakseptabelt og et direkte brudd på den utslippstillatelsen som ble gitt. Rotenonbehandlingen ble startet oppe ved kraftverkets vanninntak, noe som ligger langt utenfor den rekkevidden en laksefisk kan komme fra fjorden. VIs folk argumenterte med et eller annet vedrørende utblandingen av rotenonblandingen. Det er grunneier og Miljøvernforbundet uinteressant om Veterinærinstituttet har problemer med å spre gifta i vassdraget. Dårlig planlegging og metode kaller NMF det. At en lengre strekning av vassdraget, langt utenfor rekkevidden av evt. gyrosmittet fisk, ble forgiftet er fullstendig uakseptabelt. Fullstendig unødvendig forgiftning av vassdraget. Forgiftningen er også et brudd på den utslippstillatelsen som ble gitt. NMF ser på rotenonbehandlingen av Bergselva som et brudd på Forurensingslovens bestemmelser. NMF ser meget alvorlig på denne forurensingen.

NMF har fått tilbakemelding fra bonde Bengt Sikavuopio fra Kitdalen, Storfjord, som også opplevde Veterinærinstituttets forurensing. Ved en tilfeldighet ble han vitne til at gårdens beite for sau ble rotenonbehandlet. Som man kan se av vedlagte film (https://vimeo.com/137885158) var det ikke små mengder av rotenonblandingen som ble sprøytet utover beitet. Bonden reagerte raskt og ga beskjed til Veterinærinstituttets folk om å stanse denne forurensingen. Både sau og beite ble rotenonbehandlet. Det er i dag ingen garantier for hvor forurenset beite og sau ble. Det hører med til historien at også Bengt fikk seg en real dusj av rotenongiften i forsøket med å komme i kontakt med Veterinærinstituttets folk. Dette viser at Veterinærinstituttets folk overhodet ikke hadde oversikt over hva de faktisk gjorde under rotenonbehandlingen. Til tross for at Sikavuopio ga beskjed til Veterinærinstituttets folk fortsatte de aktiviteten like etterpå. På fakta ark for CFT-Legumin kan man lese at blandingen er giftig ved svelging og giftig ved innånding i tillegg til at den irriterer huden. Bengt fikk både seg selv og beitedyr forurenset med rotenonblandingen. 

Hvorfor fortsatte VIs folk å sprøyte rotenonblandingen utover bondens sauebeite tiltross for at de ble gjort oppmerksom på hva de faktisk gjorde? Hvorfor hadde ikke VIs folk mannskap i området som kunne forhindre slike hendelser? Det kunne jo vært barn i området. Dette handler om HMS og sikkerheten til de som måtte være i nærheten av folk og dyr. Fullstendig uakseptabelt at VI ikke har kontroll på hva de driver med. Rotenonblandingen består ifølge fakta ark av rotenon (3,3 %) i tillegg til en rekke løsningsstoffer. Det foreligger ingen dokumentasjon på miljøtilstanden på de jord og grusmasser som ble rotenonbehandlet av VI. 

NMF politianmeldte og VI for brudd på motorferdsloven etter at de tok seg til rette på eiendommen 51/2 på Berg i Storfjord 4. sept. og kjørte opp gjennom dalen med ATV uten hverken grunneiers eller kommunens tillatelse. Dette er frekt og uakseptabelt. Rotenonbehandlingen som ble gjennomført i Storfjord i september i regi av Veterinærinstituttet og Fylkesmannen i Troms bærer preg av dårlig planlegging og slurvete gjennomføring. Utryddelse av ulkefisken steinsmett fra Signaldalsvassdraget vitner om det. 

 

Norges Miljøvernforbund politianmeldte derfor Veterinærinstituttet og Ketil Skår og Helge Bardal, begge fra VI, samt Fylkesmannen i Troms for brudd på Naturmangfoldloven etter at de med vitende og vilje utryddet ulkefisken steinsmett fra Signaldalsvassdraget. Dette er grov miljøkriminalitet. De samme aktører politianmeldes for brudd på Forurensingslovens bestemmelser etter å ha forgiftet både landarealer og elvestrekninger med rotenon som ikke på noen måter kunne vært infisert med lakseparasitten Gyrodactilus salaris. Dette vitner om dårlig planlegging og gjennomføring av behandlingen. Ulovlig kjøring på privat eiendom med ATV politianmeldes også. 

Miljøvernforbundet krever at politianmeldte tiltales og straffes.

 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :