Her er du:
Publisert: 25.10.2012
Maktesløsheten var uutholdelig da Norges Miljøvernforbund (NMF) var vitne til statens giftsprøyting i Fustavassdraget i Vefsn. Stor gytemoden ørret og røye lå strødd langs vassdraget flere steder. Det var vondt å se hvordan fisken vred seg i smerte etter giftbehandlingen samtidig som det dryppet rogn og melke fra fiskene. Vi var vitne til en miljøsabotasje av verste sort.
I forbindelse med statens kampanje for å forsøke å utrydde lakseparasitten Gyrodactilus salaris fra Vefsn er Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Veterinærinstituttet (VI) i gang med giftbehandling av vassdraget. Det skal brukes 277 tonn rotenon i behandling av innsjøer, bekker og strender i Vefsn. Rotenon er ment å drepe all fisk i vassdraget, ved at giftblandingen spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak. Dette skal iflg DN og VI bidra til å bekjempe gyroen. I tillegg utryddes nærmest alt av annen gjellepustende fauna. Dette betyr at det vil ta svært lang tid før økologien i det enkelte vassdrag og innsjø vil ta seg opp igjen.

Å kalle giftblandingen rotenon er egentlig direkte feil. Rotenonblandingen er reelt sett petroleumscoctail tilsatt litt rotenon. Giftblandingen som har vært brukt i Vefsnavassdraget inneholdt kun 31 % rotenon i tillegg til en rekke andre forbindelser. Dietylenglykolmonoetyleter (57,5 %), N-metylpyrrolidon (10,0 %) Piperonylbutoksid (2,5 %), Ester av tallfettsyre (20,0 %), Kalsiumalkylbenzen sulfonat (2,0 %) er alle miljøgifter som er uønsket i naturen, men «lovlig» når DN og VI tar dem i bruk.

Siden Rotenonblandingen slippes ut i vassdrag vil det uten rimelig tvil trenge inn små mengder i brønner i nedfallsområdet. Det er også rimelig å tro at mennesker vil kunne få i seg rester av blandingen vil gjennom f.eks fisk, bær og sopp som spises. Innholdet i rotenonblandingene inneholder giftstoffer som påfører en rekke skader på mennesker. Rotenon innebærer fare for å utvikle skader tilsvarende Parkinsons syndrom.
 
Dette er noe av bakgrunnen for at NMF tidligere har krevd rotenonbruk stanset inntil myndighetene har oversikt og kontroll på vannstrømmen til brønnene i nedslagsfeltet til vassdrag. Det er nødvendig å ha oversikt over hvem som er tilkoblet til offentlig drikkevannsforsyning og hvem som får vann fra private brønner for å kunne forhindre farlig forurensning av drikkevann. I Vefsn syntes det å være overvekt av private brønner, og det var derfor totalt uforsvarlig å sette igang rotenonutslipp uten å ha kontroll og oversikt over drikkevanns-ressursene. Forskning viser at eksponering av rotenon dreper hjerneceller og utløser fysiske symptomer i hjernen tilsvarende Parkinsons syndrom.
 
Miljøvernforbundet er sterkt i mot bruken av rotenon for å bekjempe gyroen. Laksen har i stadig flere vassdrag vist seg å utvikle resistens (motstandskraft) mot parasitten. Dette er naturens egen metode i kampen mot parasitten. Selv i Vefsnavassdraget er det dokumentert at laksen har utviklet resistens mot lakseparasitten. DN og VI velger imidlertid å overse naturens egne grep mot denne parasitten og giftbehandler alle infiserte vassdrag med rotenon. Tenk at DN, som egentlig skal ivareta det biologiske mangfoldet i landet, ved bruk av rotenon, saboterer laksens egen utvikling av motstandskraft mot lakseparasitten.
 
I denne konkrete saken går de til det skritt å giftbehandle flere innsjøer og mener selv at de med denne behandlingen skal klare å utrydde gyroen fra Nordland fylke. Miljøvernforbundet må imidlertid skuffe DN og VI med at rotenonbehandlingen ikke kommer til å lykkes. Det er ikke praktisk mulig å få drepe all fisken i de innsjøene det er snakk om. Dette har vi også klart og tydelig sagt i fra om i vår høringsuttalelse. Innsjøene er for dype og det er ikke mulig å forgifte alle vannmassene. Rotenonbehandling av vassdrag for å bekjempe gyroen er og vil alltid være en miljøskandale.
 
DN har brukt flere titalls millioner kroner i et forsøk på å bekjempe gyroen i Vefsnavassdraget. Samlet sett har dette på landsplan kostet samfunnet rundt 670 millioner kroner. Å bruke så mye penger på å giftbehandle vassdrag uten å lykkes må jo sies å være svært dårlig naturvern, spesielt når vi vet at naturen langt på vei selv har lyktes med å utvikles resistanse mot lakseparasitten. En utvikling DN og VI langt på vei har lyktes med å sabotere.
 
Om og når Gyrodactilus salaris blir påvist igjen i Vefsnavassdraget vil DN nok en gang sette i gang denne galskapen med å forgifte vassdraget og dets fauna med rotenon. Miljøvernforbundet forventer ikke at rotenonaksjonen vil lykkes og vil fortsette kampen mot denne giftbehandlingen av norsk natur.

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :