Her er du:
Norges Miljøvernforbund(NMF) kan ikke akseptere at det iverksettes roteonbehandling av et utvalg vassdrag og innsjøer i Vefsnaregionen i den til nå tapte kampen mot parasitten Gyrodactilus salaris. NMF krever at man lar villaksstammen i Vefsnaregionen få muligheten til å utvikle resistens mot G. salaris gjennom naturlig seleksjon.
 
 (Illustrasjon Foto: Torstein Kristensen, NIVA)

Det er allerede dokumentert at laks i Vefsna har utviklet resistens mot parasitten. En rotenonbehandling vil ødelegge denne utviklingen. Rotenonbehandling av vassdrag har til nå vist seg å være en fullstendig feilslått strategi. Rotenonbehandlingen har kun resultert i at det biologiske mangfoldet i vassdragene har blitt skadelidende.

En rotenonbehandling som omsøkt vil være en miljøkatastrofe for vassdrag og innsjøer.

NMF viser til Fylkesmannens søknad til Miljøverndepartementet av 28. januar der det søkes om tillatelse til bruk av rotenonløsning for å gjennomføre kjemisk behandling mot lakseparasitten Gyrodactilus salaris i en rekke vassdrag i Vefsnaregionen. I tillegg er det søkt om å få behandle innsjøer og vassdrag i Fustavassdraget. Det er en betydelig omfattende rotenonbehandling Fylkesmannen ønsker å gjennomføre.

Fylkesmannen i Nordland søker om å bruke 340 000 liter CTF-Legumin. 70 000 liter skal brukes i vassdragene mens inntil 270 000 liter skal brukes i innsjøene. I tillegg ønsker Fylkesmannen å kunne etterbehandle vassdragene i tilfelle parasitten skulle dukke opp i friskmeldingsperioden på 5 år.

Parasitten G. salaris kan bekjempes med andre midler enn med rotenon. Det er allerede satt i verk tiltak for å redusere utbredelsen av parasitten i vassdragene (stengning av fisketrapper og etablering av fiskesperrer).

Sammenlignet med rotenon er bruken av sur aluminium et mye mer effektivt middel mot parasitten. Tidligere vitenskaplige arbeider (Grande et al. 1978, Poleo et al. 1997) viser at atlanterhavslaks er svært sensitiv overfor aluminium oppløst i vann. Til tross for dette kan sur aluminium anvendes så skånsomt som mulig at kun parasitten drepes, mens fiskene ikke lider noe overlast.

Rotenon er derimot en bredspektret plantegift som tar livet av alt som puster med gjeller. CFT-Legumin er meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

 

Fylkesmannen ønsker å rotenonbehandle flere innsjøer. NMF stiller seg svært tvilende til at det er praktisk mulig å rotenonbehandle disse innsjøene med ønsket resultat. NMF har ingen tiltro til at det lar seg gjøre å drepe alt liv i innsjøene med rotenon. Vannmassene er for store.

NMF ser det derfor som direkte uforsvarlig å iverksette en slik rotenonbehandling.

Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en truet art som forekommer ved flere lokaliteter i Vefsnaregionen. Elvemuslingen har laks som foretrukket vertsfisk på de anadrome strekningene av vassdragene. En reduksjon av laks i disse områdene, som følge av rotenonbehandlingen, vil redusere mulighetene for vellykket rekruttering hos elvemuslingen. Her finnes også forekomster av eurasisk oter (Lutra lutra) som har vært totalfredet i Norge siden 1982. Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har tidligere kontaktet norske miljømyndigheter og påpekt at de ikke anbefaler å rotenonbehandle vassdrag med forekomst av oter. Den svært truede arten ål (Anguilla anguilla) vil kunne bli sterkt påvirket av rotenonbehandlingen.

G. salaris ble første gang påvist i Vefsnaregionen i 1978. Siden 1986 har villaksforvaltningens strategi vært å utrydde G. salaris ved bruk av rotenon og andre forskjellige kjemikalier til en verdi av 300 millioner kroner så langt. Disse tiltakene har til nå vært mislykkede, selv etter gjentatte behandlinger. I store og komplekse vassdrag har kun en av sju behandlinger ført til at vassdrag kunne blitt ”friskmeldt”. NMF mener derfor at det er på høy tid at nye tiltak prøves ut. NMF har lenge hevdet at laksen over tid vil kunne utvikle resistens mot parasitten gjennom naturlig seleksjon og at man bør gi villaksstammen en sjanse til å opparbeide seg resistens. I 2003 ble utvikling av slik resistens vitenskaplig dokumentert i Vefsna av forskere ved Universitetet i Oslo. Det er derfor særdeles viktig at rotenon ikke anvendes i de vassdrag der villaksen har begynt å utvikle resistens mot parasitten. Dette vil motarbeide og ødelegg laksens naturlige tilpasning til parasitten. Vassdragene vil i slike tilfeller effektivt legges døde, og en situasjon med naturlig utvikling av resistens vil bli satt tilbake mange år.

Utvikling av resistens hos villaksen vil ikke medføre eliminering av parasitten, men målet er en reduksjon av intensiteten på infeksjonen slik at laksen klarer seg fra den smoltifiserer og vandrer ut. Etter hvert vil frekvensen av resistent laks øke naturlig, noe som vil bidra til å redusere smitten og de årlige epidemiene. Hvor lang tid dette vil ta er imidlertid umulig å si uten å definere en rekke lokale forhold som vil virke inn på prosessen. Med det store innslaget av oppdrettslaks vi dag har ligger forholdene dårlig til rette for at resistens skal kunne oppstå. Da en eventuell utvikling av resistens i de stedegne stammene vil motvirkes av massiv genflyt fra fisk som aldri har vært eksponert for parasitten. Forekomster av oppdrettsanlegg for laks vil derfor bidra sterkt til å motvirke utviklingen av resistens hos villaks i vassdragene i Vefsnregionen.

 

 

 

 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :