Her er du:
Publisert: 18.11.2014
 
Vindindustrianlegget er unødvendig, miljøskadelig og vil omgjøre et mye brukt friluftsområde til noe som med varsellys og støy fra turbinene til et utendørs diskotek imotsetning til hva den villedende meldingen fra Troms Kraft AS og Statskog framstiller. Drenering av myr vil medføre mer klimagasser og dermed kunne øke globaloppvarming imotsetning til hva tiltaker påstår. De 1,4 kvadratkilometerene med myr i det omsøkte området binder anslagsvis 112 millioner kg karbon. Prosjektet er derfor lite egnet som klimatiltak – snarere tvert imot. Hvis dette vindindustrianlegget blir bygget vil det øke mengden av drivhusgasser i atmosfæren og dermed forsterke global oppvarming!
Flere utrydningstruede dyrearter vil få ødelagt en del av leveområdet sitt, deriblant rovfugl som vil rammes av økt dødelighet iform av å bli slått ihjel av turbinbladene som kan holde et et par hundre kilometers hastighet på tuppen. Rotorbladene kan komme opp i 170 meters høyde over bakken de monteres på. Til sammenligning er 117 meter høye Oslo Plaza landets høyeste kontorbygning. Krav til merking gjør at folk innen synsvidden på flere kilometers avstand kontinuerlig vil se sterke blink! Planområdet ligger på omtrent 500 meters over havet. Dette betyr at rotorbladene kan komme til å nå opp i 620 til 670 meters høyde over havet og dermed visuelt forurense landskapet betydelig over mange kilometer.
 
Disse 120 - 190 meter høye industrianleggene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme imotsetning til tiltakshavers framstilling og vil heller ikke gi noe elektrisitet når forbruket er på det høyeste som er kalde, vindstille dager vinterstid. Derimot vil styringssystemene forbruke elektrisitet når forbruket er på det høyeste. Det kan derfor grunn til å tvile på forsyningssikkerheten vil styrkes slik tiltakshaver påstår. Utbygging vil innebære at vanlige folk må gi ytterligere subsidier iform av høyere nettleie til utbygging av kraftnettet og vindindustrianlegget både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har begrenset med uberørt natur igjen i landet og dette prosjektet vil redusere det ytterligere. Reindriftsamer vil også rammes ved utbygging.
 
Tiltakshaver hevder at vindkraftverket vil være i drift i 20-25 år . Men dette er helt urealstisk. En studie fra ”The Renewable Energy Foundation” viser at levetida for landbaserte vindturbiner i Danmark og Storbritannia er mellom 10 – og 15 år. Det er langt mer krevende værharde forhold i Skibotn enn i disse landene. Levetiden kan derfor antas å være maksimalt 10-15 år. Dette alene burde medføre at samtlige vindkraftplaner bør legges på is til teknologien med rimelighet kan betegnes som ferdig utviklet.

Vindkraft er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Etter 10 år er det salgsverdien på vindindustrianlegg som legges til grunn for eiendomsskatten. Da blir inntekten til vertskommunen dramatisk redusert. Men tiltakshaverne forespeiler ofte full eiendomsskatt i 20 år. Lokale myndigheter bør merke seg at Høyre og FrP har signalisert at de vil følge opp NHOs ønske om å fjerne ordningen med skatt på verk. Hva annet enn ødelagt natur og trivsel står kommunen igjen med om de får gjennomslag for dette iløpet av de nærmeste årene? En begrensning eller reduksjon i eiendomsskatten er derfor en reell fare for kommunen. 
 
For Helligskogen fjellstue vil byggingen av et vindindustrianlegg på Rieppi være en katastrofe. Fjellstua har de siste årene satset på nordlysturisme. noe som vil bli vanskelig om ikke umulig når vindparken kommer. Blinkende markeringslys og den kontinuerlige støyen vil ødelegge nesten all friluftslivsopplevelse turistene kommer for å se. Med blinkende markeringslys på 100-180 meter høye vindindustrianlegg vil det oppleves som å være på et utendørs diskotek etter solnedgang. De vil da velge andre steder for nordlysturisme. 
 
1,4 kvadratkilomet av planområdet er myr som er en meget verdifull naturtype
Myr er et byggverk av torv, vann og myrjord. De ulike myrmiljøene er ofte levested for spesielle fugler, innsekter og planter. I tillegg til å binde CO2, fungerer de som svamp ved store nedbørsmengder og som vannreservoar i tørre perioder. Torvlaget vokser med 1 – 4 mm i året som gjør at binding av CO2, økes fra år til år. . Et typisk myrareal med 1,5 m tykt torvlag inneholder normalt ca. 80 kg karbon pr. kubikkmeter. Myr som naturtype binder mellom 2 og 3 ganger mer karbon enn skog. Europas myrområder kan derfor sammenlignes med regnskogen når det gjelder CO2-binding. En rapport fra Storbritannia slår fast at minst 3.200.000.000 tonn CO2 er bundet i myrene der. Veier, monteringsplasser og fundamenter i planområdet må forventes å føre til drenering. Når myr dreneres, frigjøres også metan som er en ca. 20 ganger verre klimagass enn CO2. Bevaring av myr er derfor i seg selv et svært godt klimatiltak. Planområdet består blant annet av myr. Desto mer av de 1,4 kvadratkilometrene med myr som ødelegges iform av drenering etc desto verre vil prosjektet bli for global oppvarming. 1,4 kvadratkilometer myr binder derfor anslagsvis 112 millioner kg karbon. Prosjektet er derfor lite egnet som klimatiltak – snarere tvert imot. Noe som er enda et godt argument for at det ikke bør tillates vindindustrianlegg her. 
 
Vindturbiner truer fugl.
Et vindkraftverk i dette området vil få konsekvenser for faunaen. Det er mange truede fuglearter i nærliggende områder. Deler av dem vil bli slått i hjel av disse turbinene, hvor endetuppen i turbinbladene kan ha hastigheter opp i flere hunder kilometer i timen. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også
spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. For fugler flest er riktignok kollisjonsrisikoen liten i god sikt, men tåke, regn og mørke øker faren vesentlig. På dette strøket vil imidlertid regn og tåke inntreffe jevnlig! Store fugler som manøvrerer tungt, kolliderer derimot ofte ved høylys dag [jfr. Anderson 1978, Ålbu 1983].

De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett mye mer sårbare for vindturbin
konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er flere titalls ørner drept på Smøla vindpark, dettemener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arter. Følgelig må de også anses som en del av en større utbygginsplan som samlet sett utrydder rovfugl.


Det er truede arter i planområdet deriblant rovfugl.

En rekke rødlistede arter i området:
Kongeørn - Sjelden (R)
Jaktfalk - Sjelden (R)
Vandrefalk - Sårbar (V)
Hønsehauk - Sårbar (V)
Sangsvane - Sjelden (R)
Snøugle  - Sårbar (V)
Lappugle - Sjelden (R)
Rugde - Hensynskrevende (DC)
Smålom - Hensynskrevende (DC)
Storlom - Hensynskrevende (DC)
Sjøorre - Bør overvåkes (DM)
Havelle - Bør overvåkes (DM)
Fjellrev - Direkte truet (E)
Bjørn -Sårbar (V)
Jerv - Skjelden (R)
Gaupe - Bør overvåkes (DM)
Ulv - Direkte truet (E)


At vi har kritisk truetde arter som åpenbart bruker området er i seg selv god nok grunn til å det må gis ubetinget avslag på søknaden og å bygge ut fugledrapsmaskiner iform av vindindustrianlegg. Også rovpattedyr som Bjørn, Jerv, Gaupe og Ulv vil trekke unna et område som industrialiseres og kontinuerlig lager støy og lysforurensning. 
 
Reindrift
Helligskogen reinbeitedistrikt bruker dette området gjennom hele året. Selve planområdet er brukt både i forkant og under kalvingen av distriktets reinsdyr. En etablering av en vindpark i kalvingsland vil udiskutabelt fortrenge reinen bort fra dette viktige området. Dette er uakseptabelt. Det skrives i utredningen at man forventer at reinen skal venne seg til vindparken og komme tilbake for å bruke området som kalvingsland. Miljøvernforbundet har ingen tiltro til dette da reinsdyrene er svært sårbare i kalvingstiden. Selv samene ferdes lite og forsiktig i kalvingsområdene under og etter kalvingen. En etablering av vindparken på Rieppi må følgelig forventes å fortrenge reinsdyrene fra kalvingslandet for all fremtid.
 
Norges Miljøvernforbund krever derfor at NVE og Storfjord kommune avviser Troms Kraft AS og Statsskog sin søknad om etablering av vindindustrianlegg.
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :