Her er du:
Årlige driftskostnader er beregnet til 14,62 øre/ kWh. Produksjonskostnadene er beregnet til 56,99 øre/ kWh, med rentabilitet på 8 % og levetid 20 år. Det er vanlige folk som vil måtte betale dette via økt nettleie! 
 
Vindturbiner raserer naturen, er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gir vanlige folk dyrere strømregning. Norges Miljøvernforbund (NMF) krever derfor avslag på konsesjonssøknaden for vindturbinutbygging på Tellenes i Sokndal og Lund kommuner 

Vi har ingen garanti for at elektrisitet fra norske vindturbiner vil erstatte kraft far ikkefornybare kilder i utlandet. All erfaring fra våre naboland viser at ingen kraftverk legges ned når vindindustri utbygges. Fra Danmark og andre land kommer vindturbinene i tillegg til den fossile kraftproduksjonen. Tellenes vindkraft er en del av en plan om storstilt utbygging av vindindustri i regionen med påfølgende nødvendig utbygging av ledningsnettet. 22 kV luftledninger innebærer et ryddebelte på ca. 12 m. Det opplyses at det skal bygges 2,5 km med 22 kv luftledninger. 132 kV ledninger vil innebære et ryddebelte på ca. 29 m. Her blir det et strekk på 9 km. Stort sett i områder med lite vegetasjon. Men i tillegg vil den storstilte utbyggingen som dette er en del av regionen medføre at sentralnettet må styrkes. Av den grunn vil dette prosjektet bidra til også å gjøre det nødvendig å lage nye eller breiere ryddebelter for kratflinjer i regionen! Ryddebeltene andre steder vil innebære et betydelig frislipp av CO2 da det vil bli nødvendig med brede og/eller flere ryddebelter i andre områder med tettere vegetasjon som skog og myr. Derfor vil vindindustriutbyggingen som det her søkes om redusere biomangfoldet samt rasere natur og i tillegg øke CO2 utslippene globalt siden binding av karbon i skog og myr vil reduseres! Hver kubikkmeter trevirke binder karbon nok til å hindre utslipp av et tonn CO2! I tillegg vil ryddelinjer og veiutbygging splitte opp habitater som også vil skade det biologiske mangfoldet. Fragmentering av leveområdene skader noen arter mer enn andre og vil derfor kunne ødelegge den biologiske balansen.

 

Vindkraft er den mest arealkrevende energiformen og er derfor både nasjonalt og også globalt en av de største truslene mot biomangfoldet.

Selv om ikke områdene er vernet så er det viktig å understreke at vi nå har lite uberørt natur igjen i landet. En slik vindindustriutbygging i naturen vil redusere inngrepsfrie naturområder (INON). Det opplyses i konsesjonssøknaden at det er “bare” INON 1-3 km fra tekniske inngrep som blir berørt. Tilsvarende 9,73 km2. Det beskrives i konsesjonssøknaden misvisende som “lite og ubetydelig” Tellenes må imidlertid betraktes som en del av en større utbyggingsplan som vil innebære enormt mye større inngrep.

 

Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av 100-200 meter høye vindturbiner i relativt uberørt natur, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjektenes tid.

Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av 100-200 meter høye vindturbiner i relativt uberørt natur, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjektenes tid. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er 38 ørner drept på Smøla vindpark, dette mener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arterDet opplyses at inngrepene ikke vil ugjøre noen stor trussel mot Hubro. Dette skrives også i 10 –talls andre søknader også. Problemet er at selv om hvert vindturbinanlegg gjør liten skade så er de samlet sett en enorm trussel for våre rovfugler. Følgelig må de også vurderes som en del av en større plan som utrydder rovfugl. Det opplyses at: “trolig ligger flere av de konsesjonsgitte vindkraftverkene i marginale områder for hubro, der bestanden opprettholdes av en netto overproduksjon i kildeområdene”. Dette er igjen villedning, for ved å bidra til utrydning i marginalområder vil det bli færre fugl og større fare for innavl. Området har også et stort høsttrekk av dagrovfugl.

 

Vindturbiner er ekstremt ustabile og unødvendige!

Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Å bygge vindturbiner for å sende dette sørover til Europa vil følgelig være ufornuftig da svinnet på kraftnettet blir svært stort over slike enorme avstander.

Pga at vindturbiner er ekstremt ustabile medfører dette behov for å bygge ut kraftledningsnettet med nye linjer som ytterligere vil ramme uberørt natur og ramme artsmangfoldet. Det gjelder både lokale ledninger med lavere spenning, men også sentralnettet med atskillig større spenning og breiere ryddebelte. Altså, det må ofte hogges skog i 22 meters bredde i den delen av strekkene som er skogkledd. Det vil redusere antallet arter og mengden biomasse. Det såkalte “behovet” for å utvide linjenettet på landsbasis er delvis et resultat av vindturbinutbygging. Disse industrianleggene som planlegges satt opp mange steder langs landets prisbelønte natur er ekstremt ustabile. Enkel fysikk tilsier at med 17 sekundmeters vindstyrke er kraftproduksjonen hele 10 ganger større enn med 5,4 sekundmeter!Fra laber bris til stiv kuling kan det altså bli et 1 til 10 forhold i elektrisitetsproduksjon. Denne ekstreme ustabiliteten krever både at kraften må fraktes langt for å fordeles over store områder, samt at nettet må 

takle veldig store svingninger nært områder med vindturbiner.

 
Som vanlig villedes det i konsesjonssøknadene med å vise til månedlig gjennomsnittlig vindhastighet. Mao snittet av et par uker med laber og frisk bris, og kanskje en uke med kuling. Ferskvaren elektrisitet må brukes øyeblikkelig, og derfor har det svært stor betydning hvor stor svingningene er, selv i korte tidsrom. Pga av denne ustabiliteten så er det alltid nødvendig å ha backup av vannmagasiner, kull og gasskraftverk. Vannmagasiner i Europa er begrenset. Derfor innebærer mer vindturbinbygging at termiske kraftverk som kull og gass må komme i tillegg. Den eneste måten kontinental europa kan få en miljø og klimagass bærekraftig energipolitikk er å jobbe med energieffektivisering i tillegg til overgang til dypgeotermisk energi som vil kunne gi lokal energiproduksjon. Dyrere, men like stabilt som atom, kull og gasskraft. Krever derfor ikke utbygging av ledningsnett og langveis elektrisitetstap med påfølgende stort energisvinn.
 

Følgelig medfører også vindturbiner til kraftlinjer som ytterligere ødelegger norsk natur, skader biomangfoldet og ødelegger for folks trivsel. Siden Statnett sender regningen for denne unødvendige nettutbyggingen til strømkundene, koster ikke dette kraftprodusentene og staten en eneste krone. Men ved å bidra til en utbygging av vindturbiner vil isåfall Sokndal og Lund kommuner selv bidra til økte regninger for nettleie og strøm både for sine egne innbyggere og også andre nordmenn. Samt store miljøskader. NMF mener at kommunene burde forholde seg for god til å gjøre slikt. Både av hensyn til miljø og nasjonal økonomi.

 

Et overgrep mot lokalbefolkning

Konsesjonssøknader Zephyr med blant andre utenlandske deleiere ønsker å få ekspropriasjonstillatelse for å sette igang rasering av menneskers private eiendom. Dette er ingenting annet enn tyveri av privat eiendom av det offentlige. Til et så destruktivt prosjekt er dette totalt uakseptabelt.
 

Støy og helseproblemer

 

Vindindustrianlegg genererer støy og helseproblem til personer som bor inntil 3 km fra anleggene! Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for overfølsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager. Et av eksemplene på dette har vi fra Høg-Jæren vindpark hvor det i juni 2011 var ferdigstilt 22 vindturbiner. Folk som bor 700 meter fra huset sier at det høres ut som om et fly som aldri tar av når det blåser litt. (Bergens Tidende 17. Juli 2011). Spesielt plagsom er denne lavfrekvente lyden som vindturbinene avgir. Prof Henrik Mølleri ved Aalborgs universitet uttalte at “Vindmøller utsender masse støy, noe som kan gi stress og problemer med å sove, og på den måten kan man bestemt ikke avvise, at det også er skadelig”.

 

NMF vil påpeke at det er svært skadelig for helsen med søvnproblemer. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Det foreslås å tillate vindturbiner mindre enn 3 km fra hytter og hus som vil påføre mennesker søvnproblemer i tillegg til daglige ubehagelige forstyrrelser. 

 
Søknaden bærer også sterkt preg av å være utilstrekkelig utredet angående påvirkningen fra elektromagnetisme på mennesker og dyr. 
I tillegg utgjør turbinene en stor trussel mot norsk reiselivsnæring, spesielt den økoturisme baserte delen av denne, gir store verditap på eiendommer og skaper usikkerhet rundt investeringer i næringslivet. Totaliteten av dette blir redusert trivsel hos store deler av befolkningen, fraflytning og sentralisering fra norske distriktskommuner som igjen genererer økte klimautslipp. Det villedes ved å vise til et par av de første vindturbinanleggene som ble bygget for å villede folk til å tro at turismen blir ikke blir skadet. Men heretter vil ikke vindturbinparker bli noe spesielt lenger. For nå bygges det så mange av dem. Dette er enda et eksempel på den formen for villedning som er i slike konsesjonssøknader. Det er derfor all grunn til å tvile på at disse industrianleggene vil gi flere arbeidsplasser totalt sett i regionen. 

Norges Miljøvernforbund har vunnet slike saker før. Vi trenger nye medlemmer i området for å danne en nærmiljøgruppe for å få stoppet dette skadelige prosjektet.
 
 
Støtt saken ved å bli medlem i NMF  eller gi til konto 9521 05 71982 
 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :