Her er du:
Publisert: 13.12.2011


Vindturbiner raserer naturen, er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gir vanlige folk dyrere strømregning. Siden området er skogkledd vil dette innebære stort frislipp av CO2 pga en 22 meter bred sikringssone langs den 9 km lange kraftlinjen. Hogst av skog knyttet til kraftlinjen og veiene vil medføre flere tusen tonn med CO2 utslipp. 

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at det gis avslag på vindturbinutbygging i Rasskiftet. Tillatelse til vindindustrianlegg vil være begynnelsen på en meningsløs rasering av natur, føre til redusert trivsel og ødelagt søvn for folk på kilometers avstand fra vindturbinene.

Vi har ingen garanti for at elektrisitet fra norske vindturbiner vil erstatte kraft far ikkefornybare kilder i utlandet. All erfaring fra våre naboland viser at ingen kraftverk legges ned når vindindustri utbygges. Fra Danmark og andre land kommer vindturbinene i tillegg til den fossile kraftproduksjonen. Hogstbeltet vil også innebære et stort frislipp av CO2 da vil bli nødvendig med et 22 meter bredt ryddebelte på en 9 km lang strekning. Derfor vil vindindustriutbyggingen som det her søkes om i Åmot og Trysil kommuner redusere biomangfoldet samt rasere natur og i tillegg øke CO2 utslippene globalt siden binding av karbon i skogen vil reduseres! Hver kubikkmeter trevirke binder karbon nok til å hindre utslipp av et tonn CO2! Hvis vi antar at det i gjennomsnitt er så lite som en hundredels kubikkmeter trevirke pr kvadratmeter i ryddelinjen til kraftlinjen, så vil skogen som hogges der medføre 2 tusen tonn mer CO2 i atmosfæren! I tillegg vil ryddelinjen og veiutbygging splitte opp habitater som også vil skade det biologiske mangfoldet. Fragmentering av leveområdene skader noen arter mer enn andre og vil derfor kunne ødelegge den biologiske balansen.

 

Vindkraft er den mest arealkrevende energiformen og er derfor både nasjonalt og også globalt en av de største truslene mot biomangfoldet.

Planområdet for vindkraftverket ligger i områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Selv om ikke områdene er vernet så er det viktig å understreke at vi nå har lite uberørt natur igjen i landet. En slik vindindustriutbygging i naturen vil redusere inngrepsfrie naturområder (INON) sone 2 (1-3 km fra inngrep).

Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av 100-200 meter høye vindturbiner i relativt uberørt natur, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjektenes tid. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere.
 

Støy og helseproblemer

Vindindustrianlegg genererer støy og helseproblem til personer som bor inntil 3 km fra anleggene! Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for overfølsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager. Et av eksemplene på dette har vi fra Høg-Jæren vindpark hvor det i juni 2011 var ferdigstilt 22 vindturbiner. Folk som bor 700 meter fra huset sier at det høres ut som om et fly som aldri tar av når det blåser litt. (Bergens Tidende 17. Juli 2011). Spesielt plagsom er denne lavfrekvente lyden som vindturbinene avgir. Prof Henrik Mølleri ved Aalborgs universitet uttalte at “Vindmøller utsender masse støy, noe som kan gi stress og problemer med å sove, og på den måten kan man bestemt ikke avvise, at det også er skadelig”.
 
NMF vil påpeke at det er svært skadelig for helsen med søvnproblemer. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Hvis det tillates vindturbiner mindre enn 3 km fra bebodd område vil Åmot og Trysil kommuner påføre svært mange mennesker søvnproblemer i tillegg til daglige ubehagelige forstyrrelser.
 

Vindturbiner er ekstremt ustabile og unødvendige!

Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Å bygge vindturbiner for å sende dette sørover til Europa vil følgelig være ufornuftig da svinnet på kraftnettet blir svært stort over slike enorme avstander.

Pga at vindturbiner er ekstremt ustabile medfører dette behov for å bygge ut kraftledningsnettet med nye linjer som ytterligere vil ramme uberørt natur og ramme artsmangfoldet. Foreslåtte vindindustri på Rashøgda vil kreve en 9 km lang kraftlinje med 22 meter bredt ryddebelte. Altså, det må hogges skog i 22 meters bredde over 9 kilometer da området er skogkledd. Det vil redusere antallet arter og mengden biomasse. Det såkalte “behovet” for å utvide linjenettet på landsbasis er delvis et resultat av vindturbinutbygging. Disse industrianleggene som planlegges satt opp mange steder langs landets prisbelønte natur er ekstremt ustabile. Enkel fysikk tilsier at med 17 sekundmeters vindstyrke er kraftproduksjonen hele 10 ganger større enn med 5,4 sekundmeter! Fra laber bris til stiv kuling kan det altså bli et 1 til 10 forhold i elektrisitetsproduksjon. Denne ekstreme ustabiliteten krever både at kraften må fraktes langt for å fordeles over store områder, samt at nettet må takle veldig store svingninger nært områder med vindturbiner. Derfor medfører også vindturbiner til kraftlinjer som ytterligere ødelegger norsk natur, skader biomangfoldet og ødelegger for folks trivsel. Siden Statnett sender regningen for denne unødvendige nettutbyggingen til strømkundene, koster ikke dette kraftprodusentene og staten en eneste krone. Men hvis det tillates utbygging av vindturbiner vil Åmot og Trysil kommuner selv bidra til økte regninger for nettleie og strøm både for sine egne innbyggere og også andre nordmenn. NMF mener at Åmot og Trysil kommuner burde forholde seg for god til å gjøre slikt.
 
Om Åmot og Trysil kommuner til tross for våre krav skulle gjøre den feil å tillate vindindustrianlegg og siden innvilge konsesjon til disse, så må det være et ufravikelig krav at de må ha kontinuerlig bankgaranti til å utføre nedlegging, riving og gjennoppretting av området ved en eventuell nedleggelse. Dette må også være et krav til eventuelle oppkjøpere av anlegget. 
 
NMF har også nylig klaget inn konsesjonssøknad på vindturbinanlegg på Kvitvola/Gråhøgda i nabokommunen Engerdal. Dette skiller seg ut med å ødelegge fjelltopper som kan sees på mils avstand. Isfall fra vindturbinene vil være en sikkerhetstrussel som isåfall vil ødelegge viktige friluftsinteresser. Både Norges prisbelønte kystnatur og innlandet er nå sterkt truet av store skader fra vindturbiner. For NMF er det kun mangelen på penger som begrenser vår mulighet til å bekjempe dette. Neste gang er det kanskje et naturområde du bruker som er truet av vindturbiner og kraftlinjer. Støtt saken ved å bli medlem i NMF www.nmf.no/blimedlem.aspx?pageid=1  eller gi til konto 
9521 05 71982.

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :