Her er du:
Publisert: 13.12.2011

Vi har krevd at vår gjenværende uberørte natur skal ivaretas og at søknaden følgelig avslås. Vi anser det også for å være moralsk forkastelig at ordinære husstander skal betale subsidier og nettleie til å bygge ut miljøskadelige kraftlinjer som ene og alene skal brukes av en petroleumsnæring som ikke tilpasser sitt elektrisitetsforbruk til regionens kapasitet.

 



Miljøvernforbundet har i en høringsuttalelse krevd at hele kraftledningen Mongstad - Kollsnes må legges i kabel om den skal bygges. Det er over et halvt hundre truede arter i traseen for luftspenn! Siden dette er en kraftledning ene og alene for petroleumsnæringen krever NMF at de finansierer dette fullt og helt selv uten å belaste vanlige folk via nettleien. Vi ser på det som totalt uakseptabelt at folk skal betale nettleie for å bygge ut miljøskadelig og dyr tilførsel av strøm til rike petroleumsselskaper som tenker kortsiktig og egoistisk. Vi krever at petroleumsindustrien må tilpasse forbruket av elektrisitet til regionenes kapasitet. Ikke omvendt som det nå legges opp til.

 
Søknaden burde vært levert av Statoil og ikke BKK da det er de som ene og alene har nytte av denne på Kollsnes og delvis også Sture til den fossile gass og oljeeksportvirksomheten. Gassco er operatør for Kollsnes gassanlegg som eies av Gassled. StatoilHydro drifter anlegget. Linjen er ene og alene kun til gagn for dette anlegget da det vil muliggjøre transport av elektrisitet fra gasskraftverket på Mongstad.


Kraftlinjer i luftspenn innebærer mange og store miljøskader

En kraftledning i det åpne landskapet i Øygarden og Austrheim vil bli en stor visuell forurensning, både fra land og fra sjøen. Bergensregionen er også tett bebodd og med det er natur uten større inngrep av ekstra stor verdi. I dette området har naturen stor betydning for at folk bosetter seg her. I tillegg øker befolkningen raskt i regionen noe som tilsier at verdien av natur blir enda større i framtiden. Det har ikke blitt tatt hensyn til i vurderingen av kostnaden naturinngrepene har!


Blant kritisk truede arter er vår største ugle Hubroen. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Arter som flyr i høy hastighet og arter som flyr nattestid er spesielt utsatt for kollisjoner med kraftlinjer. Kollisjoner med kraftlinjer er antatt å være den viktigste dødsårsaken for hubro i Norge (DN 2009). Imidlertid er all fugl i flukt utsatt for ledningskollisjoner. Selv om kollisjonsrisikoen for fugler flest er liten i god sikt, vil tåke, regn og mørke øke faren vesentlig. Kyststrøk i Bergensregionen har jevnlig havskodde eller regn i varierende mengder. Alle arter som flyr langs traseen vil derfor påvirkes negativt, selv om noen arter vil rammes hardere enn andre. Ingen avbøtende tiltak vil kunne forhindre at kraftlinje i luftspenn vil forringe livsvilkårene til truede fuglearter. Et vedtak om å legge kraftlinjen på land i luftspenn vil følgelig være et vedtok om å utrydde truede arter! Følgelig vil dette være et brudd på naturmangfoldloven. Vi har her vist til § 5, § 9 og § 11 i naturmangfoldloven.


Ledningen mellom Fana og Kollsnes ble lagt som jordkabel gjennom Øygarden av hensyn til det helt spesielle kyst- og lyngheilandskapet. Dette var en sak hvor Miljøvernforbundets arbeidsinnsats og aksjoner var avgjørende for dette utfallet. Siden gjeldende kablingspolicy ble vedtatt i 2000/2001, har også Norge ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen, som har som formål å styrke lokalsamfunnenes medvirkning i planlegging, vern og forvaltning av landskap. Samtlige berørte kommuner er i mot luftspenn og dermed er det et åpenbart brudd også på denne delen av norsk lovgivning. Å påtvinge disse kommunene et unødvendig luftspenn for å sikre kraftforsyning til den rike petroleumsindustrien vil være et overgrep!

Da ledningen likevel skal kables på to tredeler av strekningen iform av sjøkabler er det helt absurd at det planlegges luftspenn med de store skadene det vil medføre. Nettopp på grunn av de store skadene ble kraftledningen Fana–Kollsnes kablet, og det skulle da være åpenbart at det samme må gjøres med Mongstad – Kollsnes i sin helhet.


Norges Miljøvernforbund vil også avvise behovet for å utvide nettet for å tilrettelegge for vindindustrianlegg. Søknader og planer om vindindustri i regionen kan ikke brukes som argument for linjen når de ikke er vedtatt. Det er heller ikke noe behov for vindturbiner i denne regionen. Vindkraft er en ekstremt miljøskadelig energikilde pga ekstremt stort arealbehov. Vi har faktisk lite uberørt natur igjen! Da Vestlandet har et stort kraftoverskudd fra vannkraften er det helt unødvendig å legge til rette for her. Siden maksimalforbruket i Bergensregionen inntreffer på kalde vindstille vinterdager vil ikke vindturbiner medføre noen som helst bedring på forsyningssikkerheten.


Helseskader på dyr og mennesker

Kraftlinjer i luftspenn vil også forårsake helseskader på mennesker som oppholder seg store deler av tiden nært linjen. Kraftlinje i luftspenn over bebodde områder vil forårsake økt hyppighet av kreft, hodepine, svimmelhet, uro, ekstrem tretthet, søvnforstyrrelser, svimmelhet, ledd og muskelsmerter. Elektromagnetisk stråling fra kraftlinjene vil også forstyrre bier og fugler sin retningssans. Dette igjen vil være enda et farlig inngrep i naturen som vi ikke vet rekkevidden av. Søknaden bærer sterkt preg av å være utilstrekkelig utredet angående påvirkningen fra elektromagnetisme på mennesker og dyr. Luftspenn vil helt klart forårsake størst påvirkning av elektromagnetisme på organismene. Dette kommer da i tillegg til skadene som hogstbelter og kollisjoner med kraftlinjer medfører.


Miljøvernforbundet har dokumentert at traseområdet er et område av så stor verdi at kabel ikke bare må vurderes men kreves! 2/3 av kraftlinjen vil uansett måtte gå kablet i sjøen. Da er det totalt uakseptabelt å legge den siste tredjedelen i luftspenn med de uakseptabelt store miljøskadene dette har. Hvis linjen er samfunnsøkonomisk lønnsom må den også være bedriftsøkonomisk lønnsom å betale for Statoil i sin helhet. Siden det kun er petroleumsvirksomheten som har nytte av utvidet kapasitet og sikkehertet på linjenettet skal sikres sikker strømforsyning er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet det samme i dette tilfellet. Det har derfor ingen mening at BKK på vegne av allmennheten, og for allmennhetens penger via økt nettleie skal betale og bygge denne kraftlinjen. Derfor har Miljøvernforbendet krevd at det gis avslag på alle alternativ hvor deler av linjer legges i luftspenn og la det være opp til petroleumsnæringen å finansiere en kraftlinje som kun går i kabel hvis de synes det er en fornuftig investering. Det er uakseptabelt at ekstrem kortsiktighet i petroleumsindustrien og utbygging av dyre, miljøskadelige vindturbiner skal påføre verdens vakreste fjordlandskapet uakseptabelt store skader slik som BKK sin søknad vil innebære. 

 

Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :