Publisert: 08.11.2010

Regjeringen styrer mot en økologisk katastrofe med dagens forvaltning av
kongekrabbe. Året 2010 er av FN valgt til å være det internasjonale året for naturmangfold. Det biologiske mangfoldet er i dag truet både nasjonalt og internasjonalt som følge av ødeleggelse av viktige leveområder for sårbare arter, ikke bærekraftig uttak av arter og ikke minst spredning av fremmede arter. 
Sitat Miljøverndepartementets hjemmeside: ”I Naturmangfoldåret oppfordres alle til å samarbeide og gjennomføre gode tiltak for naturen. Økt bevissthet om naturmangfold kan gi økt forståelse for hva som trengs for å nå nasjonale og internasjonale mål.
Markeringsåret gir oss mulighet til å løfte begrepet "naturmangfold" høyere opp på den politiske dagsorden.”

Med et slikt utgangspunkt for Naturmangfoldåret skulle man tro at Regjeringen hadde en klar strategi på hva hvilke tiltak som var nødvendig for å ivareta det biologiske mangfoldet i landet. Norge har også fått Naturmangfoldloven, lov om forvaltning av naturens mangfold, som skal være det juridiske grunnlaget for å kunne arbeide for å ivareta det biologiske mangfoldet.

Norges Miljøvernforbund (NMF) ser dessverre at Regjeringens mål og pene ord for Naturmangfoldåret ikke er gjeldende i alle saker. På Finnmarkskysten gjelder dette kongekrabben.

NMF har over mange år forsøkt å fortelle myndighetene om hvilke forpliktelser Norge har iht. til Biodiversitetskonvensjonen og Lov om forvaltning av naturens mangfold. I tillegg har NMF advart myndighetene om hvilke økologiske skader på de marine økosystem man kan forvente av kongekrabben.

Havforskningen har senest dette året dokumentert hvordan kongekrabben beiter ned det meste av bunndyr på havbunnen i områder med stor tetthet av krabbe. Bunndyrsamfunnene er i enkelte områder fullstendig nedbeitet.
Ref. sak Direktoratet for Naturforvaltning: http://www.dirnat.no/content/500040981/Kongekrabbe-legger-havbunnen-ode

NMF ser på kongekrabben som en vandrende økologisk katastrofe. Kongekrabben har nå vandret så langt vestover som til Troms.

Da Stortinget hadde St. melding nr. 40 og forvaltningen av kongekrabben oppe til behandling ble det bl.a vedtatt en todelt forvaltningsmodell. Et avgrenset område for kvoteregulert fangst (øst for 26 º Ø) mens det ble åpnet for fritt fiske utenfor dette kvoteregulerte området.

I tråd med stortingsmeldingen er det et overordnet mål å begrense den videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en så lav bestand som mulig av kongekrabbe utenfor et kvoteregulert fangstområde i Øst-Finnmark. Regjeringen har i den forbindelse bevilget 5 millioner kroner som i dag finansierer et utrydningsfiske langs kysten. De innleide fartøyene fangster lite omsettelig krabbe. Det er ikke kjent for NMF om det har vært noen
større nedgang i bestanden av kongekrabbe utenfor den kommersielle sonen etter at det statsfinansierte utrydningsfisket ble satt i gang.

NMF definerer fritt fiske av kongekrabbe som et fiske der enhver som har et registrert fartøy, uavhengig av størrelse og utstyr kan foreta fiske/fangst etter kongekrabbe hvor det måtte være. Dagens forvaltning og fangst etter kongekrabbe utenfor det avgrensede området for kvoteregulert fangst fungerer ikke slik. Tiltross for at Stortinget har bestemt at det skal være fritt fiske av kongekrabbe utenfor den kommersielle sonen, ser det ut som at Fiskerimyndighetene istedet forvalter kongekrabben som et distriktspolitisk virkemiddel utenfor den kommersielle sonen. Dette kan vi ikke akseptere.

I dag har Regjeringen regulert det såkalte frie fisket etter kongekrabbe på en slik måte at de store fangstfartøyene som kan gjennomføre et effektivt utrydningsfiske etter krabbe er utestengt fra de områder hvor de største forekomstene av krabbe finnes. NMF har ingen forståelse for hvorfor utrydningsfisket skal saboteres på en slik måte. NMF ser ikke på
kongekrabben som en stor fremtidig fiskeriressurs. NMF trur vi har de fleste fiskere i landet med oss på denne påstanden. Kongekrabben er ikke en ønsket stor fremtidig ressurs i Norge.

Flere større fartøy ønsker å drive fangst av kongekrabbe utenfor den kommersielle sonen men pga av størrelsen nektes de å drive fangst innenfor 18 NM. Store og effektive fartøy nektes å fange krabbe der det finnes krabbe. Mellomstore fartøy er nødt til å hold seg utenfor 12 NM.
Myndighetene ønsker ikke at store og effektive fartøy som f.eks MS Kvitbjørn skal kunne fangste krabbe der det finnes krabbe. Hvorfor?

Nedfisking av kongekrabbe

Da Stortinget åpnet for fritt fiske utenfor den kommersielle sonen var det et mål med vedtaket at kongekrabben skulle fangstes ned til et minimum og så raskt som mulig.

Når Regjeringen på denne måten saboterer utrydningsfisket legger de samtidig til rette for en langt større spredning av kongekrabben utenfor den kommersielle sonen enn det som er nødvendig. Med dagens reguleringer vil ikke Regjeringen være i stand til å følge opp Stortingets vedtak om å fiske ned kongekrabben til et minimum utenfor den kommersielle sonen.

I brevet til Miljøvernminister Erik Solheim heter det:
Som Miljøvernminister skal du ivareta det biologiske mangfoldet og stå i fronten for at
fremmede arter som kongekrabben nedfiskes til et minimum. Hvorfor saboterer

Regjeringen utrydningsfisket av krabben på denne måten? Hvorfor bryter Regjeringen
Stortingets målsetting for å stanse spredningen og utbredelsen av kongekrabben?

Regjeringen styrer mot en økologisk katastrofe med dagens forvaltning av
kongekrabbe!

NMF krever at Regjeringen omgående opphever alle forskrifter som
begrenser det frie fisket etter kongekrabbe utenfor den kommersielle sonen.


Norges Miljøvernforbund

Besøksadresse:
Ludeboden,
Skuteviksboder 24,
5035 Sandviken
Postadresse:
Postboks.593, 5806 Bergen

Kontaktinformasjon

Tel: 55 30 67 00
Faks: 55 30 67 01
Epost: nmf@nmf.no
Org.nr: 871 351 082
Kontonr: 3633 41 17116
fb_liten twitter_liten

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra NMF.
Registrer deg med din e-postadresse:
Epost :
Liste :